Jeg og en kamerat hadde ordnet oss 400mg MDMA (krystallform,) som vi planla å droppe 200mg av hver.
Det var fredag og vår location var hjemme hos meg, droppet skulle vi ta så fort moren min la seg.
Vi hadde rigget opp til et "LAN" i kjellerstua, der vi hadde stort sett alt vi trengte av mat/drikke
vi eventuellt ville trenge iløpet av natten.

Kameraten hadde droppet en gang tideligere, og var min motivator til å arangere dette droppet.
Droppet tok vi klokken 1. AM etter nesten 3 timer fasting. Vi hadde brutt ned krystallene til fint pulver-
og pakket det inn i vanlige rullepapir. Vi droppet med et glass vann, og bestemte oss for ikke å spise før det traff.
Vi regnet med ca 60 min før funk. For meg som ikke viste helt hva jeg kunne forvente enda, var "ventetiden"
nesten berusende i seg selv. Vi satt oss godt tilbake og satt på musikk mens vi ventet.

Etter ca 20min begynner kameraten å feel'e den en del, mens jeg kun merket spenningen og en iriterende følelse i magesekken.
Jeg antar denne "svien" i magen var substansen som ble tatt opp på tom mage. Interesangt var det at det fenget for meg-
helt samtidig som svien stoppet. Turen startet på en veldig beroligende måte, litt likt brisen etter et få par øl.
Etterhvert som det gikk oppover kom nye følelser inn i bildet som f.eks ekstrem lykke, og generell kropslig godfølelse
(Kunne minne litt om den samme du får av god cannabis, bare sterkere.) Vi ble veldig iverige når det kicket inn såpass bra og tidlig,
så musikken vi hadde satt på var bare der underbevist.

Etter å ha gjort hverandre ekstra klar over situasjonen (med smil om munnen) begynner jeg å merke hvor mye musikken har å si
for hvor perfekt øyblikket er og hvor bra det det føles med lyd som treffer deg helt inn i hjernen.
Fingertuppene ble utrolig følsomme, og alt i verden føltes nytt. Ettersom jeg og kameraten minglet med hverandre forran hver vår pc
begynte jeg å se på all elektronikk rundt oss som hindringer fra å nyte denne utrolige følelsene på beste måte.
Så jeg foreslo at vi kun brukte det til å høre på musikk, som begge var ganske down for.

Ca en time etter droppet, når jeg begynte å komme på maks dukker søstra mi opp. Hører oss i kjellerstua,
og bestemmer seg for å hilse på. Når vi hører ho i trappa tar vi oss sammen og ser på hverandre med ville blikk.
Jeg oppdager hvor heldekkende pupillene hans er, og setter meg tilbake og later som ingenting før hun kommer inn i rommet.
Jeg pleier aldri å være komfortabel i hennes nærver når jeg for eksempel har røyka en J.
Men på MDMA var tilfelle ikke det samme, jeg tok automatisk initiativet til å snakke. Jeg følte meg skarp og selvsikker i forhold til
når man har røyka seg fjern. Jeg holdt en interessang samtale med henne, der jeg sørget for å ha litt øyekontakt for å ikke
virke mistenksom eller virke uinteressert. Jeg følte et merkelig trang til å sette pris på de rundt meg, spesiellt siden de rundt meg
atm var nær venn og familie. Etter søsteren min forlot oss i kjellern etter en 5min prat. Forteller kompisen at hans opplevelse
av at søstern min dukka opp var givende på en måte for han og. Han følte seg knyttet til henne igjennom vårt vennskap forklarte han.

Tiden før droppet var jeg sulten, men nå som det fenget var matlysten helt vekk.. Ulikt weed som man får matkick av.
På en annen side samkte alt hundre ganger bedre på MDMA, og man nøt ting mye mer i små mengder. Man muncha ikke som en
barbar bare fordi det smakte godt.

Turen fikk et vendepunkt når vi gikk ut for å ta en sigg. Kort tid etter det var fyr på siggen ble vi rastløse, og begynte å gå fra huset mitt.
Etter rundt 40m stopper jeg og forteller kompisen hvor lange de 40m føltes både i "tid og rom."
Det føltes langt, men det var også de beste 40m meterne jeg hadde gått i hele mitt liv. Følelsen i beina når man gikk var himmelsk,
og den kjølige høstluften ute føltes digg når den traff meg i ansiktet og blåste litt igjennom håret.
Jeg hadde glemt igjen alt fra nøkler til mobil/lommebok, og alt jeg ellers ville tatt med ut.
Alt vi hadde der ute var hverandres selskap og en siste sigg i pakka, men sånn vi følte oss, kunne vi ikke trenge noe som helst annet.

Følelsen av frihet ble utrolig sterk når vi gikk ute, alle bekymringer var vasket vekk for altid.
Som om vi var 5år igjen stakk vi spontant ut i skogen, til vi ankom en høyde med god utsikt. Lysene fra hus og bygninger-
ga meg følelsen av å se utover Las Vegas. Da jeg var på denne høyden begynte jeg å føle meg helt kjent med denne "rusen" og
alt som var til den. Jeg forklarte kameraten at jeg aldri hadde følt meg så konge som dette, og at jeg var ivrig etter å utnytte tiden
med denne følelsen fullt ut.

Vi besøkte en bensinstasjon iløpet av kvelden, matlysten var over hode ikke tilstedet. Men farger og embalasje lokket oss frem og tilbake-
mellom hyllene. Han bak kassa var en annen kompis, så vi sto bare å hang der etter å ha kjøpt en loka saft-is hver.
Etterhvert dukker det opp en fyr og en litt eldre dame som stresser. De forteller kompis i kassa, at kona hans er i ferd med å føde
og han planlegger å ta med noe snop hun likte. Jeg og kameraten som var på MDMA begyner å gratulere,og spørre om det er gutt/jente
(noe vi ikke vanligvis ville gjort til en fremmed så lett.) Jeg fikk en rar følelse av at det var mye energi som kom fra dem.
Akkurat som jeg kunne føle hvor lykkelige dem var over sin egen situasjon. Jeg kunne føle at denne energien var nøyaktig det samme som
den ustoppelige lykken MDMA ga meg, og som generelt sett var selve rusen. Når jeg hadde øyekontakt med dem, kunne jeg se i øynene dems
hvor mye pris de satt på vår oppmerksomhet der og da.

Iløpet av den 5-6 timer lange turen var det null bekymringer, selv når snuten gled forbi oss som en hockeypuck.
Med andre ord; det var null noia kontra weed. Vi bestemte oss for å fyre en feit med godbrunt når vi følte nedturen kom.
Nedturen var rett og slett bare de siste dråpene med lykke som lå og dampet, men ikke noe ubehag utover det.
Man var vanvittig gira på mer når det gikk over, så vi fyrte opp ca 0.7 for å "trøste oss selv."
Merket at jeg ble ekstra fjern siden jeg enda følte Molly litt. Følelsen fra røykinga overlappet MDMA følelsene helt, og tok over.
Fra å være i den fantastiske MDMA virkeligheten oppe i huet, til å bli skikkelig loka var en enorm overgang.
Jeg som har røyket noen år fra før, ble fasinert over hvor mye bedre syken var på MDMA i forhold til Cannabis.
Selv anser jeg meg selv for å være sterk til sins, og får mye nye kreative impulser i min tankeverden fra cannabis-
hvilket var ubeskrivelig mye bedre på MDMA

Når jeg våknet dagen etterpå var jeg helt pigg, utenom at jeg kunne føle litt i hodet at noe hadde skjedd der.
Minnet om tiden man var på MDMA og de man delte tiden med var det eneste jeg kunne tenke på den første dagen etter.
Følte at jeg kunne aldri ta MDMA igjen å ha den unike opplevelsen som denne første kvelden hadde gitt meg.
Hele opplevelsen ser jeg på som selve kvelden (man kan aldri dra tilbake.) Det føles som jeg har sett kjærligheten i mitt liv-
på et sted jeg aldri finner veien tilbake til. Savnfølelsen minner meg på hvor godt livet var denne kvelden, og motiverer meg til å-
droppe igjen en gang i fremtiden.

MDMA har gjort meg enda mer sulten på livet og åpnet mine øyne mer for alt det gode i den onde verden vi lever i.
Jeg lærte å sette pris på alle de små tingene som man normalt overser.
Jeg stresser plutselig MYE mindre en før, og er mye mere klar over nestekjerlighet i hverdagen.