Utdrag fra artikkelen: According to the Pew Forum on Religion & Public Life, more than two-thirds of the unaffiliated believe in God; nearly four in ten say they are “spiritual” but not “religious”; more than one-fifth say they pray every day.

Pollsters and demographers strain to arrange the swelling numbers of nonbelievers into categories that make sense. But their rapid growth—and our lack of a language to identify their convictions—makes every hypothesis feel obsolete before it’s published.

Mennesker er alltid religiøse og spirituelle, men etablerte religioner har storhetstider og en nedgangstider, og religion i sin helhet skifter form og uttrykk. Det er alltid et behov for en tilnærming til fødsel, overgangsfaser og milepæler i livet, døden og eksistensielle spørsmål. Følelser av undring og ærbødighet ovenfor små og store ting vil også alltid finnes, og krever et uttrykk. Nå ser vi en nedgang i tradisjonell organisert religion, til fordel for en mindre definerbar personlig religiøsitet eller spiritualitet. Dette har egentlig pågått veldig lenge. Siden 60-tallet har folk i vesten søkt mer og mer alternativer til deres tradisjonelle religion, enten det er østlige religioner, vestlig esoterisme, sjamanisme og naturreligion, moderne og liberale tolkninger av kristendom, psykedelia, en blanding av dette, og/eller aliens!

Dette påvirker det moderne samfunnet på den måten at det offentlige blir mer sekulært og nøytralt, men anerkjennende ovenfor religiøst mangfold, mens folk flest bevarer sin interesse for religion i en eller annen form, og nyere former for religion får etterhvert mer definert form og bredere posisjon.