Når man ser samme fenomen på lik linje på tvers av religiøse skiller (både mellom forskjellige religioner og hos ikke-religiøse) vil den mest naturlige konklusjonen være at fenomenet er uavhengig av religion. Noe annet vil egentlig være rimelig tilbakestående å mene.

Ja, du har rett i at det står mye stygt om homofile i mange forskjellige religiøse tekster. Som vi begge vet, disse er skrevet av mennesker; ikke gud eller annet overnaturlig; så det er rimelig rimelig å anta at homofili-hatet deres kommer fra nøyaktig samme sted som alle andres.

Nei, nei og bare nei. Det er overhodet ikke anstrengende og jeg er overhodet ikke forferdet over meningene til Bamse. Jeg er overhodet ikke enig i dem, men i skarp motsetning til deg får jeg ingen følelsesmessig reaksjon når jeg leser dem. Er dette grunnen til at du tydeligvis tror jeg er hemmelig enig med han?

Grunnen er forøvrig særdeles enkelt; jeg har hørt tilsvarende mange ganger før. Prat med en hvilken som helst gjennomsnittlig russer under 30 (selv damene, selv om de ikke deler sånne meninger edru spesielt ofte) og du hører tilsvarende. I skarp motsetning til Bamse grisebanker mange av dem også homofile de kommer over. Det er fortsatt Norge som er i utakt med verden altså




Du skrev dette:
... imens originale innlegget var som følgende:
Det er helt åpenbart at jeg gir deg tilbud om å backe opp påstandene. Det er fortsatt bare å sende meg en pm om du ønsker at jeg skal... men å klippe innlegg på den måten der er bare direkte uærlig.

Nei, du trenger ikke tro. Spørsmålet om man skal respektere religion er derimot hakket mer komplisert.

For det første er irrasjonalitet ganske utbredt. Vi har ånde og spøkelsesprogrammer på tv og rimelig sterk generell overtro. Denne er overhodet ikke rasjonelt fundert. Vi har hele alternativ-industrien med homeopatene i førersetet. Den fortjener ikke engang kommentar. Vi har diverse politiske grupperinger som blir såpass ensidige at analysene deres nærmer seg irrasjonelt piss; jeg vil plassere endel religionshatere der selvfølgelig. Mennesker er rett og slett ikke maskiner, og vil man komme noe sted i verden må man hanskes med folk som tar, vel, feil.

For det andre er religion enn samlende og identitsbærende konstruksjon. I helt eller delvis dysfunksjonelle samfunn har religion veldig ofte en positiv påvirkning. Kirka i Sør-Amerika er velkjent som en positiv faktor til samfunnsutviklingen, og det samme har jeg sett på mer lokalt plan forskjellige steder i Afrika. Både i Thailand og Myanmar har buddhismen vært en samlende kraft som eksisterer på utsiden av det politiske systemet, så militærregimene (nåværende eller tidligere) ikke har kunnet få kontroll over dem. Islam, som utvilsomt er den vanskeligste av religionene å like for øyeblikket, har også hatt en samfunnsbyggende rolle historisk. Det er lett å se på midt-østen som en bakevje om man sitter i Europa, men etter en god stund i Afrika er midt-østen som å komme tilbake til sivilisasjonen. De har tross alt mer eller mindre fungerende samfunn der. Ikke noe av dette er noe religionskritikere noensinne nevner.

De fokuserer utelukkende på hvordan forferdelige ting gjøres enten på grunn av religion eller i en religions navn; og selv om det de trekker fram er sant er det kun en del av sannheten.

Når det gjelder respekt burde jeg kanskje slutte å følge (The Richard Dawkins Foundation for Reason and Science (Official)) på facebook, men jeg synes det liten tvil om at de og deler av denne bevegelsen går over grensa for hva som kan betraktes som hat tidvis (dette bildet var første jeg fant på sida dems nå; de har fjernet mange av de mest hatske tingene du har postet i etterkant). Det har de forsåvidt alt rett til, og jeg skjønner særlig hvorfor ateister i USA er dypt frustrerte. De lever i vanskelige omgivelser, men det gjør vi ikke i Norge.