Jeg ser ikke hvorfor vi nordmenn egentlig vil motstå en tvungen innføring av privatiserte vannkilder.. Men igjen, så har vi det veldig godt. Det at vi har det generelt godt er vel i og for seg at vi aksepterer når vi blir trykket på tullete avgifter som blyavgift i blyfri bensin og en månedlig økning av bompenger, der kun 1 av 3 bomstasjoner tjener nok til å kunne bygge og vedlikeholde veier. De resterenede 2 av 3 tar dine penger, og bruker resten på lønn/drifting av selve systemet som krever inn penger for å fikse veiene. Det er vanvittig tullete, men jeg har ikke hørt et enkelt ord om noe form for opprør.

Så igjen.. Vi har det faktisk veldig godt, og siden vi har det godt, så hvorfor skal vi klage? Og det er her jeg synes det blir for sært. For til tross for at vi ikke har det norske behovet for å gjøre opprør og sabotasje mot regjeringen (enda), så klager vi ekstremt mye. Dette tar han opp i siste avsnitt av filmen, og det er jeg helt enig. Hvis vi har det så godt, hvorfor oppfører vi oss som om enden er nær? Kan det være en felles angst vi bare har terget på oss over tid, eller er det faktisk slik at vi alltid har vært så flinke til å være sure, og at det ligger i vår menneskelige natur? Selve definisjonen av et angstrelatert symptom viser jo faktisk til å være så mye som:

Når det gjelder privatiseringen av vann så er det jo allerede gjort store endringer i måten vi håndterer vann, og flere indisier viser til at vi aksepterer privatiseringen. Kanskje ikke enda, men fremtiden vil vi godta det med et surt, norskt, klagete humør. Imsdal, Olden og andre vannselgere spiller på at vannet deres er så mye renere, bedre og friskere enn det vi kan få fra vasken som står ved siden av kjøleskapet der det selges. Men det snåleste er at vi faktisk biter på det. Vi kjøper mer flaskevann som et alternativ til brusen vi blir prakket på, men i tillegg til at vi velger da å unngå springvannet som er minst like rent, så ser vi et økende antall restauranter og serveringslokaler som ikke serverer vann fra springen. Kan grunnen være at deres vannrør ikke er gode nok til å drikkes av oss, på grunn av det bakterieisolerte samfunnet vi har valgt å gå for? Det vet jeg ikke, men det høres for meg som om det heller handler om profitt. Man kan nemlig kjøpe vann på alle de stedene.

Det er fremdeles tidlig, vi har nok av vann, og en privatisering NÅ vil være helt riv ruskende feil. Men dersom, og dette sier jeg ikke som et faktum, men heller en hypotese, vann skulle ha blitt privatisert, hva ville vi gjort annerledes? Jeg ser for meg at vi faktisk vil lære å verdsette det enorme behovet vi har for vann i dag, og med det tankesettet så kan vi bli flinkere på å håndtere måten vi belaster miljøet med kjemiske stoffer som til syvende sist ødelegger en av våre viktigste kilder til å kunne leve her. Vi har fremdeles tilnærmet uendelig mengder med vann, og selv om jeg ikke er en naturvitenskapsfagmann, så kan jeg ganske trygt si at vi kommer til å ha vann ut vår levetid. Det som vil ta livet av menneskeheten er menneskeheten selv. Så en privatisering burde heller bli sett på som en (ekstrem) alternativ løsning for den dagen vi faktisk sliter med vann.

Survival of the fittest. Det ligger ganske enkelt i menneskets natur.