Hva med bare å la lærerne være i fred og gjøre jobben sin?!

Lærerne er også forskjellige, så det sier seg selv at de må få eksperiemntere og finne den pedagogiske stilen som passer dem best. Når en gruppe mennesker skal fylle samme funksjon, så må fellesnevneren nødvendigvis bli minste felles multiplum - jo større gruppe, jo lavere nivå har gruppen til felles. Dette er ille i en klasse med 30 elever, men hva med alle de tusenvis av lærerne som forventes å opptre identisk, angripe problemer på samme måte og takle alle situasjoner etter en predefinert algoritme som er skrevet i Boka? Noen lærerer har kanskje behov for rutiner, innrapportering og struktur for å komme seg gjennom pensum. Andre lærere gjør en bedre figur hvis de får anledning til å improvisere og ta ting på sparket.

Skoleverket er preget av for mye planlegging og byråkratisering. Løsningen er ikke å legge omrutinene med et annet regime - det blir like mye rapportering og byråkrati med høyremodellen. Løsningen er å lene seg tilbake, gi lærerne mindre offisielle retningslinjer å forholde seg til, og ikke totalrenovere læreplanen hver ¤%&#! gang vi får ny regjering! En dårlig læreplan som er stabil over en viss tid er bedre enn å endre faget til det ugjenkjennelige hvert fjerde år - da får lærerne mulighet til å finne løsninger på problemene i læreplanen, mens de nå må finne opp kruttet på nytt etter hvert valg.

Lærerne har gått flere år på universitet. Hva med å bare ha ørlite tillit til dem og tro på at de kan gjøre jobben sin slik som andre arbeidstakere?