View Single Post
Det er påfallende, om ikke akkurat overraskende, at du gjennom både det første og de etterfølgende innleggene hvor du forsøker å komme til bunns i årsakene til terrorismen, ikke har ofret så mye som ett eneste avsnitt til årsakene terroristene selv oppgir.

Dessverre er det så overveldende mange enkeltuttalelser av grovt ensidig eller feilaktig natur her at det blir praktisk uoverkommelig å gå gjennom alt gjennom siteringer i én post og samtidig fremme et eget budskap. Så jeg gjør det på en litt annen måte, og tar for meg essensen i argumentene som har blitt fremlagt.


Gjør islamistene rett i å angripe “vår” sivilbefolkning?

La oss begynne med det mest hårreisende først. Argumentet er at islamistene har all rett til å gå til målrettet angrep mot vestlig sivilbefolkning siden sivilbefolkningen i områder de holder til har blitt drept og skadet i form av utilsiktet tap (“collateral damage”) i vestlige angrep.

Det er klart det er grusomt når angrep rammer sivile, slik som da USA ved en feiltagelse bombet et brudefølge (som for ordens skyld var i Afghanistan og ikke i Pakistan, slik du sier). Men er det virkelig slik at dersom man har opplevd sivile tap kan man gå til målrettet angrep mot motpartens sivile? Kan det være noe moralsk eller juridisk åpning for dette? Heldigvis ikke. For det første ville det jo bety at enhver nasjon eller gruppering ville kunne gå til målrettet angrep mot sivile omtrent så fort konflikten blir voldelig, siden utilsiktet tap dessverre er praktisk talt uunngåelig. Vi ville levd i en tilstand av tilnærmet kontinuerlige blodhevnaksjoner mellom nasjoner og grupperinger.

Og det er nettopp fordi angrep med hensikt rettet mot uskyldige sivile er dypt umoralsk og forferdelig at man forfattet den fjerde genèvekonvensjonen som forbyr nettopp dette. Konvensjonen er ratifisert av 194 land, deriblant samtlige i Midtøsten.

Man bør også betrakte det hele i perspektiv og anerkjenne det faktum at bombing av bryllupsfeiringer og andre sivile ansamlinger blir utført med hensikt på nærmest daglig basis av islamistene vi kjemper mot. Dersom du fordømmer utilsiktet tap av sivile, som seg hør og bør, må du nødvendigvis i voldsomt mye større grad fordømme dem som flyene faktisk er på jakt etter – uavhengig av om du mener droner er den rette måten å behandle problemet på.


Mennesker handler ikke irrasjonelt?

I mars ble et ektepar i Philadelphia arrestert for å ha nektet deres åtte måneder gamle sønn medisinsk hjelp. Gutten hadde alvorlig diaré og pusteproblemer, og familien valgte å heller be til Gud for at barnet skulle bli friskt, med det resultat at sønnen døde. De var da allerede under soning av ti års prøvetid etter de i 2009 gjorde akkurat det samme med en annen to år gammel sønn med lungebetennelse som også døde. De er medlemmer av en kristen menighet som mener det er en synd å benytte leger og medisin, og at man heller skal be til Jesus som vil helbrede. Denne historien er ikke unik, og slike hendelser forekommer med jevne mellomrom.

I flere land i Afrika blir tusenvis, om ikke titusenvis, av barn torturert og ofte drept som hekser eller besatte, og vi har også enkelttilfeller av dette i Vesten. Det er også vanlig i flere afrikanske land at albinoer blir drept for hekseri, og deres kroppsdeler solgt til heksedoktorer for bruk i trylledrikker. Det foregår også storstilt klappjakt på homofile.

Det er en kjensgjerning at Jehovas Vitner nekter blodoverføring både til seg selv og sine barn. (Heldigvis har de ikke tilgang til å nekte barna nødvendig blodoverføring i Norge, men kan kun nekte behandlingen selv.) De vil heller at de selv og barna deres skal blø i hjel på operasjonsbenken med friskt blod tilgjengelig fordi de mener Bibelen forbyr konsumpsjon av blod. Med jevne mellomrom er leger nødt til å la pasienter dø når en enkel blodtransfusjon ville reddet dem.

I 1997 begikk den religiøse gruppen Heaven’s Gate kollektivt selvmord. De var overbevist om at selvmordet ville frigjøre sjelen deres, slik at den skulle bli tatt opp i et romskip som fulgte etter kometen Hale-Bopp. Flere av medlemmene undergikk også frivillig kastrering for å forberede seg på det kjønnsløse livet som skulle komme. 39 mennesker ble funnet døde etter å ha inntatt blåsyre og tredd en plastpose over hodet. Mellom 1994 og 1997 skjedde en serie masseselvmord hos medlemmer av Soltempelets orden, hvor mellom 70 og 80 personer tok sitt eget liv for å unnslippe jorden og reise til Sirius. I en hendelse kjent som Jonestown begikk et kommunistisk samfunn på over 900 mennesker hva de kalte et “revolusjonært” kollektivt selvmord (enkelte mistenker at mange var ufrivillig og altså ble drept), som protest mot, og for å skåne samfunnet sitt fra, “fascistisk” påvirkning fra USA.

Inkvisisjonen forfulgte, torturerte og drepte kjettere, “hekser”, jøder og muslimer fra midten av 1100-tallet til midten av 1800-tallet. Dette var eksplisitt religiøst fundert, og basert blant annet på bibelske tolkninger av Augustine og senere Aquinas, som mente at kjettere måtte henholdsvis tortureres og drepes. Når straffen for avvikende tro er en evighet i helvete, kan kjettere nemlig gjøre enorm skade.

Nazismen plukket opp og videreførte den katolske kirkens århundrelange jødehat. Millioner av jøder ble sporet opp, arrestert, plassert i konsentrasjonsleirer og henrettet. Sigøynere og homofile led ofte samme skjebne. Dette grunnet i en dogmatisk overbevisning om at rasers menneskeverd kunne plasseres hierarkisk, hvor den ariske rasen sto øverst, og jøder og sigøynere nederst. Jøders tilstedeværelse ble ansett som forgiftende for samfunnet, og de anså det som en moralsk forpliktelse å kvitte seg med alle sammen gjennom storstilt folkemord.

På midten av 1920-tallet hadde Ku Klux Klan mellom fire og seks millioner medlemmer. Medlemstallet sank riktignok svært raskt mot tredvetallet og videre utover, men de var likevel mange nok, og overbeviste nok i sin dogmatiske raseideologi, til at en stor mengde voldelige angrep mot svarte og aktivister av alle farger ble utført gjennom svært store deler av det tjuende århundre; alt fra trusler og juling til henrettelser og bilbomber ble gjennomført, og det ofte i stor stil og med høy frekvens. I Birmingham på femtitallet ble det utført så mange bombinger av bolighus at byen på folkemunne ble kalt Bombingham.

Lokalt i Midtøsten innføres totalitære teokratier og samfunn, hvor mennesker – spesielt kvinner – undertrykkes og mishandles på altomfattende og grusomt vis, eksplisitt på grunn av innholdet i Koranen og Hadith. Homofile henges, voldtektsofre drepes, apostater steines, skolejenter får kastet syre i fjeset og kvinner bankes, piskes og voldtas om de går ute uten mannlig verge.

Trenger jeg å fortsette? Det er ingen tvil om at mennesker kan handle irrasjonelt med store og ofte nesten utenkelige negative konsekvenser for dem det går utover.

Det er ganske enkelt: Tro dikterer atferd. Alt du gjør, gjør du med bakgrunn i en overbevisning om hva som vil skje når du gjør det, og om det er moralsk eller praktisk riktig å gjøre det. Og mesteparten av det du gjør er du så overbevist om konsekvensene av at du ikke en gang vurderer riktigheten av det. Du går rett på en automatisk skyvedør, fordi du tror den vil åpne seg før du kolliderer med den. Du ringer ambulanse og ikke en rørlegger om du skulle bevitne et hjerteinfarkt, og du tar heisen fremfor å hoppe ned fra tiende etasje. Alt på bakgrunn av hvordan du tror verden fungerer.

Å handle irrasjonelt er ikke å handle mot bedre viten, men å handle på irrasjonelle overbevisninger. Vi vet alle, og ser blant annet fra eksemplene nevnt, at mennesker i høyeste grad kan besitte og handle på irrasjonelle overbevisninger. Foreldre ber til Gud i stedet for å oppsøke lege for barna sine, foreldre nekter barna livsnødvendige blodoverføringer, inkvisitorer torturerte og drepte vantro, utelukkende basert på deres religiøse overbevisning om at dette er det rette å gjøre.

Nøkkelen ligger i at disse menneskene virkelig tror det de sier de tror, og selv om det kan være vanskelig for oss ugudelige, rasjonelle, vestlige mennesker å forstå, så er det altså tilfelle.

Hvis du virkelig er fullstendig overbevist om at å angripe verdiløse, vantro sivile i en selvmordsaksjon – være seg bombing av en moské, et hotell, en ambassade – gir deg ekspressbillett til øverste hylle i paradis med 72 jomfruer og reservasjonsrett til 70 av dine nærmeste familie og venner, så kan det tvert i mot virke irrasjonelt å la være.


Hva er islamistiske terroristers motivasjon?

Når ETA detonerer en bilbombe i Madrid sentrum og oppgir deres motivasjon å være, som alltid, en utskillelse av Baskerland som egen og frittstående nasjon, hvor mange er det som spør seg om motivasjonen egentlig er religiøs og at den politiske separatismen bare er et påskudd? Har vi noen grunn til å betvile at de er ærlige om sin motivasjon? Ikke som jeg kan se. Men når terroristene er islamister og oppgir fornærmelser av islam, vantro tilstedeværelse på hellig land, gjenopprettelse av det gamle kalifatet og islams globale dominans som motivasjon og årsak, da skal vi nekte å tro dem? Har vi i det minste noen god grunn til å tro at de lyver?

Dersom vi ser islamistisk terrorisme i sin helhet, og ikke bare insisterer på å fokusere på en tilstrekkelig liten del til at det er lettere å trekke konklusjoner vi liker, så ser vi at kun en forsvinnende liten del er rettet mot vestlige mål. Praktisk talt absolutt alle terrorangrep er rettet mot andre sivile muslimer, med eksplisitt religiøs motivasjon.

La oss betrakte noen av de vanligste grunner islamistene oppgir når de angriper vestlige mål:

Øst-Timor: Øst-Timor var opprinnelig en Portugisisk koloni som fikk sin uavhengighet i 1975. Kun dager etterpå ble de invadert og annektert av Indonesia med amerikansk velsignelse. Innbyggerne i Øst-Timor var nesten utelukkende kristne, og muslimske Indonesia satte i gang et vedvarende folkemord av proporsjoner som, relativt til populasjonen, verden aldri har sett maken til med unntak av Holocaust. I 1999 stemte øst-timoreserne for uavhengighet, og en rekke straffende voldshandlinger ble umiddelbart utført mot befolkningen. Til slutt grep verdenssamfunnet – i form av en australskledet fredsbevarende FN-styrke (INTERFET) – inn for å stoppe grusomhetene og sikre øst-timoresisk uavhengighet. I 1975 var befolkningen på 600 000, og i 1999 var den på 800 000; i løpet av denne perioden førte folkemordet i følge sikre kilder til 200 000 øst-timoresiske dødsfall.

Blant annet bombingen av nattklubben i Bali i 2002 og bombingen av den australske ambassaden i 2004 ble oppgitt av terroristene å være en reaksjon på at den australskledede styrken grep inn og forhindret muslimene fra å ta hva som var rettmessig deres. De reagerer altså ikke mot vold begått mot dem selv, men ønsker at muslimske Indonesia skal fortsette det brutale folkemordet av kristne øst-timoresere. Lar du dem ikke uforstyrret få utføre folkemord har du skaffet deg en fiende.

Saudi-Arabia: USA har militært personell i Saudi-Arabia. Med myndighetens velsignelse. Slik de har militært personell mer enn 150 land, deriblant Pakistan, Egypt og Tyrkia. (Og også Norge, som har en tetthet av amerikanske styrker fire ganger så høy som i Saudi-Arabia.) Men det er altså tilstedeværelsen i Saudi-Arabia som er det store problemet for islamistene, og hvorfor det? Fordi Den arabiske halvøy – og Saudi-Arabia spesielt, der man finner både Mekka og Medina – er hellig jord gitt til muslimene, og kun muslimene, av Gud. Og det er for islamistene uakseptabelt at de vantro har slått seg til der. Derfor er det, eksplisitt gjennom deres religion, fortsatt et problem for dem, stort nok til å drepe mengder av uskyldige sivile for, selv om nesten alt av amerikanske styrker ble trukket ut i 2003. I bin Ladens egne (engelskoversatte) ord fra 2006: “As for the presence in Saudi Arabia, and indeed in all of the Arabian peninsula, that is forbidden under God’s law, as we have demonstrated. … So continue on the path, don’t be afraid of any difficulty, and be sure to cleanse the Arabian peninsula of polytheists, atheists, and heretics.”

Forhindring av innføring av sharia: Islamistene ønsker å underkaste seg befolkningen innenfor det gamle kalifatets grenser (som inkluderer Spania og Portugal) i et ekstremt strengt, shariabasert, totalitært teokrati. Her skal kvinner undertrykkes omtrent på groveste vis tenkelig, de med avvikende religiøs tro henrettes og homofile steines eller henges. Voldtektsofre skal også steines for utroskap, og deres religiøse regler generelt bankes nedover hodet til alle og etterleves under trusler om drap, vold og tortur. Musikk skal forbys, dans skal forbys, utdanning for jenter skal forbys, arbeidende kvinner skal forbys og kvinners utøvelse av idrett skal forbys. Det samme skal svin, parabolantenner, kinoer, biljard, sjakk, masker, alkohol, kassetter, datamaskiner, videospillere, fjernsyn, vin, hummer, neglelakk, kinaputter, statuer, symønsterkataloger, bilder, klapping under idrettsarrangementer, drageflyvning, skjeggklipping, tegninger og malerier av levende ting, bamser, dukker og julekort – for å nevne noe. Straffen for å bryte forbudene er brutal, og inkluderer amputasjon, straffevoldtekt og offentlig henrettelse. Vesten står i veien for gjennomføringen av dette, og for det må vi straffes gjennom drap og lemlesting av våre sivile.


Konklusjonen er så åpenbar at den brøler deg i fjeset: Motivasjonen til islamistene er islam.

Men å anerkjenne dette er ikke det samme som å tro at den muslimske frisøren i gata der du bor klipper hår med et belte av dynamitt. Det er imidlertid fullstendig kritisk å være klar på hva som er problemet for at vi skal kunne klare å håndtere det. Å late som at selvmordsangrepene mot sivile kun er en konsekvens av “vestlig imperialisme” og at de uskyldige ofrenes forferdelige lidelser er selvforskyldt og fortjent, er like mye et utslag av en masokistisk kulturell skyldfølelse som det er ren intellektuell latskap. Jeg føler meg helt sikker på at din groteske omfavnelse av disse barbariske handlingene hadde løsnet i sitt grep dersom det var du eller noen i nær familie som hadde skrapmetall og kulelager tredd gjennom mageregionen som et ledd i prosessen for å rense Den arabiske halvøy for religiøse avvikere.