Seriøst? Det kroppen min holder i hånden er gjenstanden i seg selv. Denne påvirker nervene i hånden min og, via elektromagnetisme, netthinnene mine. Denne informasjonen når hjernen som elektriske signaler som videre prosesseres, og hjernen samler informasjon om dens struktur, vekt, form, størrelse også videre og bruker informasjonen til å orientere seg om sine omgivelser. Observasjonen er en fysisk tilstand i hjernen som grunner i denne informasjonen. Nøyaktig hvordan bevisstheten forholder seg til hjernens fysikk er det noe uenighet om, men funksjonalisme og identitetsteori er et par alternativer. Gjenstanden befinner seg selvsagt ikke i hjernen min noe mer enn den befinner seg i elektronikken i et digitalkamera du retter mot den.

Man bør også merke seg at materialisme/fysikalisme ikke er en forutsetning for at det er riktige og gale svar på om Gud eksisterer. Om universet skulle være materialistisk, "vanlig" idealistisk eller klassisk dualistisk er det like fullt enten riktig eller galt om Bibelens Gud eksisterer. Kun i følge deg og noen veldig få meningsfeller er ikke dette tilfelle, og dere har ikke hverken her eller i andre tråder klart å argumentere for hvorfor det dere sier stemmer uten å stå knehøyt i selvmotsigelser og store og tilsynelatende uløselige prinsipielle problemer. Derfor er det ikke så rart at ikke så mange tar det seriøst. Det blir heller ikke bedre av å hevde at materialismen er substansdualistisk fordi du kan lage en kategori for "tingen i seg selv" og en for "slik tingen fremstår for en som betrakter den".