Da jeg var liten (type 11-12år) driv jeg og en kompis av meg alltid med noe fantestreker.

Den ene gangen i en 50 sona kastet vi fotball på biler som kjørte forbi, men kasta alltid over bilen (nesten alltid) Dette gikk greit, og var morsomt helt til en bil tuta på meg bakfra (vi sto i et lite traffikert kryss), og akkurat i det jeg skulle kasta kjørte jeg ballen hardt i frontruta på en bil som kom.

Bilen bråbremsa, og nesten slædda til siden opp på fortauet, og vi beina som harde livet.

Jeg har opplevd mye rart og skummelt, men akkurat den følsen av å løpe fra noen som du mest sansynelig har skada bilen til, og som kommer rasende etter deg er det værste jeg noensinne har følt. Adrenalin er morsomt i små stykker, men denne ganger var det en hel bløtkake..... ikkje braaaa!