Vi er godt på vei med likestillingen nå, men det betyr ikke at det ikke kan snu. Høyresiden ønsker og lover å fjerne det jeg mener er kanskje den viktigste kvoten for likestilling i nyere tid, under påskudd av valgfrihet.

Valgfrihet ved foreldrepermisjon er testet ut i mange år og har vist seg å fungere dårlig og sakte. (Se til Danmark, som fjernet sin fedrekvote i 2002.) I tillegg til de åpenbare fordelene for barn ved å få et nært forhold til far i sine første år, er fedrekvoten effektiv for å fjerne deler av belastningen på mors karriere, og for å gi far sterkere kort i barnefordelingssaker. En far som evner å ta vare på hjemmet og barna sine på egenhånd og ikke bare har "sittet barnevakt" er en bedre far, og bedre rustet for rettferdig arbeidsfordeling i hjemmet. Da kan også han ta seg fri når barna er syke.

Det er mulig en egen kvote for far vil være overflødig med tiden, hvis lønnsforskjeller mellom typiske kvinne- og manneyrker forsvinner og når arbeidsgivere uten lovverk godtar at også menn vil ha fri ved anskaffelse av unger. På nåværende tidspunkt tyder alt på at denne ordningen er nødvendig for å hindre at det bare blir den som tjener minst/har minst viktig stilling (i de fleste tilfeller moren) som tar permisjonen.

Vi er langt fra total likestilling, men som flere nevner er vi på god vei. Et av de desidert største problemene jeg kan se, er at man betaler kvinner mindre enn menn for samme jobb. Uten å ha lest kilden spesielt godt mener jeg at kvinners lønn ligger i gjennomsnitt på ca 10% under menns lønn for samme arbeid. Det er det totale beviset på at vi ikke har likestilling i dag.

Hva betyr disse resultatene? For det første betyr resultatene at lønnsforskjellene ikke oppstår som ren lønnsdiskriminering av kvinner sammenliknet med menn i samme stilling i samme bedrift. Lønnsforskjellene oppstår som følge av at menn og kvinner innehar ulike stillinger.