Når jeg var 18 år havnet jeg i en bilulykke og knuste hele venstre beinet mitt (inkludert hofta). Måtte droppe ut av idrettslinjen som jeg da gjekk på. Tok meg rundt 1,5 år å lære og gå igjen og jeg følte meg helt hjelpeslaus der jeg låg på en sofa i flere måneder (etter sykehusopphold). Det var en ganske sterk psykisk opplevelse. Så måtte jeg ha hjelp fra NAV. Etter kun 2-3 måneder ordnet de meg plass på et senter som het: "Back to business". Her fikk jeg ta datakortet + datakortet ekspert. Etter dette ordna de meg utplassering hos et datafirma hvor jeg fikk ta del i å være med hjem til folk for å fikse opp i maskiner. Fikk også tatt et brannvaktkurs som fikk meg til å være tilstede når sveisere sveiset på et gassannlegg. Det var så utrolig deilig å få kunne utrette noe igjen (selv om jeg kun fikk minste beløp fra NAV).

Pga. NAV fikk jeg innblikk i industridelen i landet våres. Og idrettskarrieren min som ble lagt på hylla rettet seg heller inn på en karriere innenfor offshoreindustrien.

Jeg hører mye drit om NAV. For min egen del var NAV nøkkelen tilbake til et så langt lykkelig liv Både på jobb og i privat sammenheng. Men for all del...jeg kunne jo ligget på sofaen med det knuste beinet mitt og syntes synd på meg selv. Og bare satt meg foran PC og gamet og fått penger fra NAV. Jeg kunne jo blogget og fortalt om hvor fattig jeg var (siden jeg ikke hadde hatt råd til Farcry 3 og Assassins Creed III etc