Jeg har en lesbisk venninne som ble mishandlet av sin kvinnelige samboer. Jeg skjønte aldri det der helt, venninnen min er stor og sterk, større enn de fleste menn, og samboerbølla var en tynn liten flis som venninnen min kunne knust lett som ingen ting om hun ville. Likevel gjorde hun aldri det.

Noen ganger koker det bare ned til hvem som er villig til å ty til vold og hvem som ikke er det. Venninnen min var ikke villig til det, selv ikke for å forsvare seg, og jeg respekterer det selv om jeg ikke forstår.

Men den lille tynne flisa kunne nok aldri klart å skade venninnen min fysisk, det ble med de psykiske skadene. Hadde det vært omvendt kunne det fort endt med et drap. Og som den store og sterke i et forhold har man et visst ansvar. Selv om man blir slått først rettferdiggjør ikke det å påføre motparten alvorlige skader etterpå.