Jeg vil ikke si at du skal gjøre verken det ene eller andre, jeg kan bare fortelle om mine egne erfaringer...Da jeg var 15-16 år begynte jeg å røyke, og jeg holdt det under god kontroll frem til jeg var ferdig på videregående og begynte i turnusjobb. Friperiodene bestod kun av den klassiske stoner-røykingen. (Mørk leilighet, trance på anlegget og sløkke fyrer på hver sin sofa) Flere av oss diskuterte hvor tragisk det måtte være å leve A4-livet, og vi hadde lignende planer som dine.

Etterhvert fikk jeg svært lite lyst til å reise på jobb, fordi jeg mente at jobben kom i veien for planene jeg skulle realisere. Når jeg først reiste på jobb kom jeg ofte i konflikter med kollegaer som jeg i ettertid har mistenkt kom som en konsekvens av det livet jeg førte i friperiodene. Jeg sa til slutt opp jobben fordi jeg møtte for mye motgang, og ble gående arbeidsledig hjemme i nærmere et halvt år. Dette var med hånda på hjertet det verste halvåret i mitt liv, milde depresjoner og euforiske planer som aldri ble gjennomført vekslet om hverandre, mens det eneste jeg endte opp med å gjøre var å sitte å se på tv fra jeg sto opp på kvelden til jeg la meg på morgenen.

Mitt vendepunkt kom da jeg ble innkalt i militæret, jeg la store planer om at jeg skulle reise ned dit og be alle i uniform dra til helvete og komme meg hjem så fort som mulig. Det hadde jeg derimot slett ikke mot eller nerver til når det kom til stykket, og jeg gikk heller rundt og søyt og klaget for meg selv og til de andre rekruttene. Tiden på rekruttskolen gikk, og det var klart for feltøvelse. -Dritt, tenkte jeg, og gikk inn med samme negative innstilling som tidligere.

Etterhvert som vi kom oss på plass i campen i skogen på sørlandet, solen skinte og vi hadde fått i oss feltrasjoner og sjokolade, innså jeg at dette var slett ikke så galt. Følelsen av lykke økte etterhvert som den fysiske aktiviteten tiltok, og for hver dag som gikk innså jeg mer og mer at planene jeg hadde hatt tidligere var rene bambus og jeg forbannet min egen latskap og idioti. I slutten av feltøvelsen marsjerte vi over store distanser med våpen og oppakning, kvelden kom og slitne var vi, men befalet visste råd, de startet de utroligste sanger som vi alle stemte i. Akkurat i det øyeblikket tenkte jeg; -Hvorfor i **** har jeg ligget stein på sofaen i flere år å drømt, når man kan være med på noe så fantastisk som dette i virkeligheten!

Dette begynner å bli noen år siden nå, men akkurat den tanken står veldig klart i minnet. For øvrig holder jeg på å avslutte(ferdigstille) en høyere utdannelse nå, og jeg kan fremdeles ta en joint i godt lag. Mitt råd til TS er at du tenker over hvilke av planene dine som gir rom for at du kan fortsette å røyke like mye eller mer, da du vil kanskje oppdage at alle dine planer gir dette. Hasjrøykingen har en mystisk evne til å snike seg inn i ellers svært gode planer.

Lykke til, uansett hva du velger!