Jeg har svært få dårligere opplevelser på cannabis. Jeg er også av typen som er en smule mer forsiktig enn mange andre i kretsen min. Jeg røyker svært sjeldent før jeg skal bedrive aktiviteter som krever interaksjon med mennesker jeg ikke ville vært komfortabel med å dele vanene mine med. Med dette sagt, når man nyter cannabis regelmessig er det vanskelig å unngå alle slike situasjoner.

Når jeg tenker på negative erfaringer, er det en spesiell hendelse som stikker seg fram blant kaoset i bakhodet mitt. Jeg og en kompis var ute og klatret. Dette er såkalt tradd-klatring, noe som foregår på en slik måte at du bruker naturlige sikringer. Med dette menes det at du bærer med deg kiler, karabiner, tau og annet utstyr, og bruker dette til å feste deg inn i fjellveggen.

Dette var en enkel rute. Vi hadde gått den et par ganger før, og følte oss komfortable med vanskelighetsgrad, risikomoment og utstyret vårt. Midt i veggen bestemmer vi oss, muligens hakket for impulsivt, for å fyre opp jointen som egentlig skulle spares til hjemturen. Ikke det smarteste trekket, for å si det slik.

Det hele ender i totalt kaos. Det viser seg at dette var rimelig potente saker. Plutselig hang vi der, totalt fucka, 30 meter over bakken, munchies fra helvete, dog uten annet enn en halv proteinbar og en liter vann på deling. For å skape et bilde av situasjonen kan du se for deg to karer i en blanding av frustrasjon og eufori, fanget et sted midt mellom noia og lættis prøve febrilsk å få kontroll over situasjonen. Og ja, vi var omlag halveis. Vi hadde fortsatt 2 taulengder igjen som måtte klatres.

Vi endte opp med å bruke ca 3 timer på noe vi vanligvis ville gjort på 20 lange minutter. Godt minne i etterkant, men der og da var det ikke så innmari kult.