Er det meg du mener er dømmende og trer stereotyper ned over hodet på folk?

Om det er det så vil jeg si at alle de over 40 år som jeg kjenner er mennesker som har mistet gnisten og som er desillusjonerte i større eller mindre grad alle sammen. De har ikke lenger drømmer, de tror ikke de kan forandre verden eller gjøre en forskjell. Hverdagen har tatt alle som en.

Og når det da finnes en 47 åring der ute som fortsatt mener livet har masse å gi og som omfavner livet sammen men ei ung dame på 20+ så sier jeg bare bravo. La de to menneskene hygge seg sammen.

Til mitt forrige innlegg var det en kommentar til alle de som var så raskt ute med å kalle dama en gold digger og som skulle sette disse to i bås.

So what gold digger? Spiller det noen rolle? En mann på 47 har helt sikkert opplevd flere kjærligheter i sitt liv. Har kanskje alt gjort unna pliktløpet med familieliv og stasjonsvogn og ønsker nå å leke og nyte livet sammen med ei sprek ei med ferskenhud og stram kropp. Det er jo helt topp.

Og hva gjør det egentlig om mann er spandabel på ei ung dame sålenge de begge har samme forventninger? Det spiller ingen rolle. Ikke i min verden.

Jeg håper at når den dagen kommer og jeg blir 47 at jeg også har vett nok til å velge unge damer som kan spre optimisme og glede i livet - og de kan gjøre det så enkelt som med å ta av seg alt tøyet. De trenger ikke starte en lang monolog om faren for resesjon i europa eller en utledning om Bretton Woods. Det holder lenge om 20 åringen viser frem musa si. Det gleder hjertet til en hver mann på 47 tipper jeg.