Tja... Mitt år i forsvaret var ikke fysisk tøft på noen måte, hverken for meg eller mine medsoldater. Likevel vil jeg påstå at samtlige hadde veldig godt av en tur innom grønne kleder. Noen grunner:
* Flere av oss (spesielt yours truly) hadde en temmelig arrogant og bråkjekk fremtoning som man egentlig burde ha vokst av seg for lenge siden. Det skjedde i svært stor grad.
* Enkelte hadde aldri måttet utføre noen form for husarbeid (noen av disse hadde endog bodd alene en stund). Man lærte fort viktigheten av å ha det litt rent og pent rundt seg, og det tror jeg er en vane man har godt av.
* Vi fikk masse kursing. Noen lærte å kjøre lastebil eller minibuss, noen fikk maskinførerbevis, selv fikk jeg opplæring om blandt annet visse tekniske systemer som jeg har hatt nytte av senere i det sivile liv.
* Man lærte å samarbeide med folk man ikke tåler trynet på. Det være seg befal, offiserer eller medsoldater eller underordnede - enten man må adlyde, lede eller jobbe parallellt med, så må man samarbeide. Mange slet voldsomt med dette i begynnelsen og lot personlig avati gå utover jobben som skulle gjøres. Det ble det _VELDIG_ fort slutt på.
* Jevnt over hadde vi det gøy!

Alt i alt fungerte forsvaret for meg og mine medsoldater som en fabrikk som tok inn en gjeng useriøse, late, umodne og generelt ubrukelige nittenåringer, og gjorde oss hakket mer skjerpa og modne.
Må kanskje også presisere følgende: vi var noen ganske få vernepliktige i en ellers profesjonell avdeling, og vi fylt ulike stabs- og bikkjefunksjoner ("bikkja til adm.off", "bikkja Kaptein NN" osv.)
Nå, folk hadde ulike utgangspunkt, ulik innstilling og veldig ulike erfaringer. Våre tjenesteoppgaver var imidlertid ganske ekvivalente i begynnelsen. Kanskje ikke den mest typiske førstegangstjenesten som sådan (veldig lite grønn tjeneste), og noen hatet det, selv om de fleste trivdes godt.

Noen observasjoner jeg har gjort meg i etterkant:
1) Nesten alle som har vært inne mener at de hadde et gøyalt år som alt i alt var lærerikt og nyttig. Av de som "slapp unna" er holdningen oftest at et år i forsvaret er 100% bortkasta tid og at de er overlykkelige for at de slapp.
2) Året blir hva du gjør det til. Hvis du tar tak i ting og gjør dem effektivt og bra, så får du etterhvert mer spennende arbeidsoppgaver. Hvis du gjør kun det du må, og ikke en millimeter mer, så får du et kjedelig år.
3) Det er utrolig hva du kan få av matnyttige kurs og gøyale oppgaver, bare du tar initiativ og maser nok. Høyrehånda i forsvaret vet ikke hva venstrehanda driver med, så får du nei en plass kan du stort sett prøve igjen en annen.
4) Du aner ikke hvor du ender opp. Virkelig. Du kalles inn til rekruttjeneste ved plass X, men på grunn av rot, overflytninger og fandens oldemor ender du plutseliig opp en helt annen plass. Da kan du syte over sjebnens urettferdighet eller du kan gjøre det beste ut av det. Ta det som et eventyr og sleng deg med på reisen!
5) En god tjenesteuttalelse er noe arbeidsgivere liker. Den sier at du har hatt en slags jobb i en stor "bedrift" og du har tydeligvis evnet å håndtere det greit (enten du var på båt, i bunker eller hoppet i fallskjerm). Mange som søker på jobb i begynnelsen av tyveårene har ikke hatt noe annet enn sommerjobber her og der, en god tjenesteuttalelse kan således flytte deg høyt opp i bunken.

Litt rotete, men det står jo i stil med trådens tema - forsvaret *er* mye rot. Men du verden så mye artig som gjemmer seg der hvis man leter litt.