Ikke ta det for bokstavelig, det var kun en tilfeldig tanke som jeg lot vokse, og den er basert på en del meget spesifikke antagelser.

Det spørs. Det finnes flere fysikere som argumenterer for at tid ikke eksisterer. Vi er vant til å måle tid (vi definerer det som en målbar størrelse, - vi kvantifiserer tid), på lik linje som vi måler alt rundt oss. Vi måler avstander i meter, vekt i kilogram, kraft i Newton, temperatur i grader, osv. Dette kan synes å være en medfødt egenskap for oss mennesker; vi setter ting i system, slik at vi kan forholde oss til verden rundt oss på en fornuftig måte.

Vi oppfatter tidens gang som kontinuerlige forandringer, årsak og virkning (kausalitet). Du sparker en ball, og så beveger den seg mot målet. Vi blir født, vokser opp, blir eldre, og dør. På et helt fundamentalt nivå, så kan alle våre antagelser vedrørende tidsbegrepet forenkles til bevegelse, og det er noe jeg egentlig har tenkt på lenge: Varme er et mål på bevegelse i atomer, kraftoverføring er en slags "treghet", og radioaktivt henfall kan modelleres vha. statistisk fordeling (ref. Schrödingers katt, - enten så er katten død, eller så er den ikke). For å kunne systematisere all denne informasjonen er hjernen vår nødt til å innføre en viss kontinuitet, og for å oppnå dette tror jeg vi har utviklet en slags innebygget antagelse: At tid er en håndgripelig størrelse, på lik linje med avstand og varme.

Det behøver dog ikke bety at denne antagelsen er korrekt. På det kvantemekaniske nivå skjer det ting som bryter med kausalitetsprinsippet (at årsak finner sted før eller samtidig med virkning) hele tiden. Faktisk skjer det foran øynene dine til enhver tid, vi er bare ikke i stand til å oppfatte det: Virtuelle partikler oppstår spontant, og annihileres like øyeblikkelig, - og det er ikke noe mindre kontraintuitivt for meg å anta at tiden det tar for kaffen å koke kan være forårsaket av en slags treghet i systemet (som vi har valgt å sette tall på i form av tid) som i realiteten er helt uavhengig av det vi kaller tid.

Som ingeniørstudent er jeg vant til å benytte tilgjengelig informasjon for å sette ting i sammenheng, og alt jeg har lært tilsier at tid er en målbar størrelse (med en helt arbitrær definisjon), fordi alt jeg har lært hviler på nettopp det. Men fra et filosofisk synspunkt sier ikke det meg noe annet enn at vi har tilpasset våre modeller til vår oppfatning av tid. Man kan erstatte t med en annen målbar størrelse med relativt enkle grep.

Disclaimer: Det er sent på kvelden, og jeg har tatt et par øl, så det er ikke sikkert alt jeg har skrevet er like konsistent; Jeg lot meg rive med.

Ift. hva jeg sa om Schrödingers katt, så fremstilte jeg det litt feil, jeg mente å referere til hva man kunne observere i det man åpnet opp den hypotetiske boksen med den hypotetiske katten.