Sansene er meningsløse. Du vil ha det til at det antakeligvis finnes flere usanselige plan til eksistensen fordi vi mennesker har begrensede sanser?

Sanser er i seg selv meningsløse(heh), det er jo sinnet som er nøkkelen. Descartes går fint igjennom sansene, og jeg vil anbefale en lesning om det ikke allerede er gjort.

Mennesket som et "forholdsvis" intelligent vesen er ikke begrenset totalt begrenset av sansene sine: Vi har også verktøy. Og evnen til å behandle ting, mer eller mindre.

Å anta at eksistensen er dypere enn det den virker til å være bare fordi vi er begrensede aper(som vi forøvrig er), uten å se på de evnene vi faktisk har. Vi har vitenskap! Alt i alt et samarbeid i å finne ut hvordan ting henger sammen. Uansett: New-age tullball med rot i ingenting annet enn ønsketenkning er ikke en "dypere" mening som forklarer noe. Det er tullball.

Det er mye mellom himmel og jord vi ikke forstår... Ja, det er korrekt. Men nei, det er ikke korrekte at disse tingene er overnaturlig rotløst og irrasjonelt tullball. Alt av menneskehetens samlede og kontrollerte(Vitenskapen fungerer slik at alt som viser seg å være falsk kastes bort av enigheten... Jeje, dere kjenner til vitenskap.) peker på at universet er drevet av grunnleggende logikk(matte).

Det er ikke rom for spøkelser i dette.

Det er kanskje heller de som tar spøkelser, engler, og andre overnaturligheter for god fisk med flåsete anekdotale bevis(ikke at jeg mener du har lagt frem det nå, men det brukes ofte som begrunnelser i lignende diskusjoner) som burde spørre seg selv om de stoler på sansene sine. Jeg heier på metodisk tvil og tankekraft.

(Beklager eventuell usammenhengendhet, men jeg burde lagt meg for lenge siden.)