Jeg, som sikkert en del andre, er ikke religiøs. Jeg tror ikke på noen ting. Jeg tror ikke det er noe liv etter døden og jeg tror ikke det finnes noen form for gud.
Men jeg vil så gjerne tro at der faktisk er et liv etter døden og at når vi dør, så er det ikke slutt. Jeg vil så gjerne ha en tro i livet mitt, en gud å vende seg til, noe som kan hjelpe meg å få ro på en måte.

For er det noe som virkelig skremmer meg så er det akkurat dette, at det ikke er noe liv etter døden. At det bare er bim, bam, bom også er det svart. Det skremmer vannet av meg... Jeg vil så gjerne ha en religion tro på, jeg ØNSKER at jeg hadde en religion å tro på, at det kunne fått meg til å tro på at det faktisk er noe etter dette livet.
Smule off-topic, men jeg tror denne frykten for døden er en av grunnene til at jeg er så redd for høyder som jeg er. At det er ikke frykten for selve høyden som forårsaker det, men at det er underbevistheten min som skaper denne frykten fordi jeg egentlig bare er redd for å falle, og ja, dø.

Jeg kan sitte å kjede meg eller sitte å se på programmer om verdensrommet/universet på Discovery og da begynner jeg veldig ofte å tenkte på slike ting, og da hender det at jeg faktisk sitter å prøver å forestille meg hvordan det kommer til å være når jeg er død. Helt svart, helt tomt, absolutt ingenting. Da får jeg en helt sinnsykt rar og ekkel følelse i meg, det er noe av det verste jeg vet. Da blir jeg redd, jeg føler meg liten og hjelpesløs.
Hvorfor jeg gjør dette, utsetter meg selv for det, aner jeg ikke.

Så alt i alt; Ja, jeg frykter døden. Døden skremmer meg. Veldig. Og det er nesten ingenting mer i verden jeg ønsker mer enn å ha noe å tro på, noe som kan gi meg ro, men jeg tror ikke det blir å skje

-Pål