Nå blir dette den helt vanlige standard-debatten om livet etter døden som alle har lest før.
Er det bare jeg som synes det blir litt for kjedelig? Hva om vi diskutererer litt nærmere den saken som TS henviste til.

Det som jeg synes er interessant, også etter å ha sett et intervju med han på over en time, er at han forklarer at det er bevist at en viss del av hjernen hans som har med minne og bevissthet og gjøre, var helt koblet ut.

Det betyr at han i teorien ikke kan ha husket noe fra opplevelsene han hadde og ei heller ikke ta med tidligere opplevelser i tolkningen av de inntrykkene han fikk i sitt lille "afterlife" i komaet. Han brukte seks uker på å skrive ned det han opplevde, siden han i mottaksfasen av de inntrykkene ikke en gang visste at noen andre enn han eksisterte, han hadde ikke språk eller noe minne fra noen ting noen gang. Alt det var koblet ut. Allikevel så han sommerfugler, ble vist kjærlighet og bla bla.

Det er jo dette som er så interessant rent vitenskapelig med saken, at hjernekirurgen med litt autoritet faktisk kan si dette med litt tyngde. Det er det som skiller denne saken ifra hippie-heads som gir ut bok etter å ha vært på DMT i skogen.

Så hva synes folk, har dere tatt et dypdykk i saken og forstått sakens kjerne?