Den religiøse (altså ikke kristne) overlevelse etter døden er ingen personlig overlevelse. For at man skal leve evig, må nettopp personligheten elimineres eller dø, det er nettopp hva innvielsesritualene handlet om, en rituell død, eller transcendensen om man vil.

All praten som derfor den forrige var og denne tråden kommer til å være full av, er altså senere naivisering som en slags trøst for gamle jomfruer. Og selvsagt kan "ateistene" og "vitenskapsmennene" (som om dette har noe med saken å gjøre) avskrive det som tull, det er jo det. Det er ikke annet enn den etterasjonalisering av allerede foretatte, ubevisste, impulser som senere av opplagte hensyn ikles en vilje og personlighet.