Jeg var død i rundt ett minutt. Det var kun svart, og da mener jeg ikke at jeg ikke husker det - for det gjør jeg fremdeles nå ti år etter. Det kjentes tomt, trist, ekkelt og ensomt ut. Ikke noe lys. Ingen andre var å se. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang ha hatt en drøm hvor ingenting skjer, men jeg håper jo at det var nettopp dette. Hva er vel verre enn en evighet med ingenting?