Norge er nok ett veldig anarkisme-vennlig land egentlig. Det er ikke som før att staten sin autoritet har en skikkelig effekt på livet til en individ, eller att du møter på restriksjoner som ellers ikke kan forbigås.

Viten om anarkisme og hva som skal kjempes for dør vell langsomt ut, og jeg kan regne med att Blitzere søker vell etter mer spenning enn det å faktisk støtte sin ideologi. Det er litt outcast kids som vil føle seg bra og virke hippe, det ser jeg ingenting galt i. Manglende ledsagere (ikke nødvendigvis voksne) tror jeg og har en effekt. Det var noen som skrev att Anarkisme handler på individualitet, og det er til en viss grad korrekt. Anarkisme handler også om kollektiv viten, handling og regler; men ikke av en autoritet som kan fastslå hvordan det skal være for deg, Ole og Kari.

Hvorfor faen burde ikke du få lov til å sette opp ei sjappe nede i gata for å selge diverse ting til godtfolk som liker å bruke spenn? Åja, stemmer; du må betale for andre. Du må betale skatt for att en eller annen person du ikke kjenner skal få bra helse, eller att Jens skal få seg ny båt. Føkk det. Har sett mange dager i mitt liv, og jeg kan si ut ifra erfaring att livet mitt hadde vært mye bedre uten pålagt involvering av staten. Staten burde være en gruppe med folk som velger å hjelpe folk med diverse ting som BER om det. Si, du har B-Siden og C-Siden. B-Siden velger å motta støtte fra Staten og eventuelle konsekvenser som skatt, politi, diverse forpliktelser og restriksjoner. C-Siden gjør ikke. Hadde ikke det vært en kul tanke?