Eskil Pedersen er en homoaktivist i forkledning. Hans motivasjon for å bli politiker er mest sannsynlig at han ser seg selv som personlige diskriminert av storsamfunnet. Vil tro han har hjertet sitt hos homofile, kvinner og minoriteter han oppfatter som diskriminerte og marginaliserte.

Ønsker vi en statsminister som kanskje beskytter minoriteters interesser framfor interessene til landet og de brede lag av befolkningen, hvis interessene går mot hverandre?