Hei!

Personlig har jeg mest erfaring med LSD, men har også prøvd sopp 4 ganger, og foretrekker sistnevnte uten å blunke. Hovedforskjellene kan variere fra person til person selvfølgelig, men her er noen jeg legger merke til.

Sopp: intens varme i hele kroppen, kvalme ved større doser(når jeg ikke er kvalm har jeg faktisk en enorm matlyst). Splitting av ego, eufori, en enorm kjærlighet til musikk og omgivelsene rundt meg, ekstrem musikalsk kreativitet, realistiske hallusinasjoner i form av lyder i hodet, og ekstrem sløvhet (dvs.) bare det å gå på do kan bli veldig stress, fordi det forstyrrer tankene dine som kan få ganske spesielle mønstre. synestesi kan også oppstå, men selv har jeg alltid hatt et snev av det fra fødselen av. Etter peaken blir jeg bare fylt med en intens glede, og jeg føler at soppen lærer meg noe, mest abstrakte ting riktig nok.

Syre: nummen i alle ledd i hele kroppen, kjevene føles rare, nedsatt matlyst, ekstrem eufori i første halvdelen av trippen, ting som blir sagt rundt deg eller musikk kan få mange nye meninger, overanalysering, og at du føler at alt puster rundt deg. Den store ulempen ved syre for min del er at etter peaken får jeg alltid en selvransakelse, som Terence McKenna så fint kaller det. DVS, syra har en tendens til å prøve å lete etter feil ved psyken min som egentlig ikke er der. Har også ofte et mye mer rekreasjonelt forhold til syre enn til sopp. derfor passer jeg alltid på at jeg har 0 forpliktelser så lenge syretrippen pågår, sånn at jeg er 100% overlatt til meg selv og kan gjøre akkurat hva jeg selv måtte ønske, da blir dette mye enklere og håntere. Under begge oppstår det selvfølgelig en haug med latteranfall, men de er nok kraftigst på sopp, men mest brutale på syre. Litt vanskelig å forklare, men tror det er fordi jeg synes syre er mer surrealistisk. eller for å si det enklere, syre er mer science fiction (digitalt), mens sopp er mer fantacy (analog).