En gang når jeg var liten og hadde høy feber, våknet jeg midt på natta av et mareritt. Jeg reiser meg automatisk opp fra min daværende køyeseng, og står med ryggen til den. Når jeg snur meg tilbake for å legge meg er sengen min overfyllt med dyner, og da snakker jeg _helt_ overfyllt. Det var flere millioner dyner som rant ut senga mi, og jeg ble livredd. Det går faktisk ikke an til å forklare hvor mange dyner det var, langt mer enn det faktisk er plass til å stappe inn i en køyeseng.
Jeg springer deretter inn på badet og ser ned på vasken. Men når jeg flytter blikket oppover mot speilet ser jeg at det er like mange dyner på kommoden bak meg. Det er flere millioner dyner som kommer fossende mot meg i en ekstrem fart.
Jeg springer livredd inn på rommet til mamma som ligger å sover og roper "MAMMA, VÅKNE!! HVOR SKAL JEG GJØRE AV DEM?". Jeg begynner å gråte, fordi jeg har bokstavelig talt aldri vært så redd før.
Mamma blir med meg inn på rommet i det jeg skal til å vise henne alle dynene, men da er alt borte.

Jeg skjønte virkelig ingenting... Og det høres kanskje ikke så ille ut med masse gode, varme dyner, men jeg var sikkert rundt 5-7 år og fant det ekstremt skummelt.
Mamma forklarte meg samme natt at det bare var feber-fantasier, men jeg kommer aldri til å glemme det, for det virka helt ekte