Kjente flere som var på Utøya, en bekjent ble drept der, store deler av omgangskretsen ble berørt, meg inkludert. På tross av det, er både dem og meg, drittlei av de konstante irrelevante oppslagene i media. "Breivik spise kebab timer før han dro til Oslo". Jeg kunne ikke brydd meg mindre. Det var en trist periode for nasjonen og de berørte, likevel, med så mye oppmerksomhet rundt det, blir du etterhvert immun og lei. Jeg kommer til å tenne lys for å minnes de drepte, de psykiske skadene som vennene mine og hun jeg holdt kjært har pådratt seg.

Foruten det, skal jeg se på leilighet. Største irritasjonsmomentet er likevel på de sosiale mediene som facebook. Har dukket opp utallige statuser som "Ett år siden Utøya, RIP" fra personer som ikke var berørt i det hele tatt. Oppmerksomhetshoring av fremste rang, som også er det som påvirker meg mest denne dagen. Trist, hvordan media kan få i stand dette. Det jeg kunne ønsket meg, var egentlig en dag uten noen oppslag i det hele tatt. Bare en periode som viser samhold og oppfordring til å ha de nærmeste hos seg. Vi dytter det så ofte til side, og plutselig, er de ikke der lengre. Minnekonsertene er en god idè, enorme intervjuer og fokus på Breivik, er ikke det.