DLF er et fint parti det, men noen punkter må jeg si meg uenig meg. Det er sikkert mye de kunne ha debatert om, men det handler mye om tro.
- Dyremishandling. Mennesker har en egen rett til å leve i fred, dyr derimot er fritt fram. Selv Ayn Rand lot dette temaet hovedsakelig ligge ettersom hun som en katteelsker innså at dyrevern ikke passet inn i objektivismen.
- Intervensjonisme. Kaanskje en motstridende element i liberalismen. DLF mener vi skal kunne intervere i andre land for å hjelpe dets folks rettigheter, eller de som lever i urett. Men på en annen side så skal staten, i forhold til liberalismen, holde fredfulle diplomatiske forhold med "free trade". Jeg håper DLF følger Ron Pauls utenrikspolitikk.
- Overvåkning. Selv om liberalister ønsker at staten skal beskytte privatlivet til alle borgere så ønsker DLF overvåkning av f.eks muslimer.
- Domstolene. DLF ønsker at domstolene skal ha høyere makt enn stortinget. Mulig jeg har lest det utenfor kontekst her. Argumentet med at "USA har det" hjelper ikke for meg.
- Overgangen mellom det sosialdemokratiske styret og et fritt samfunn kan være brutalt. Det blir som en ung mann som har levd hos foreldrene hele livet med puter under armene til å bli kastet ut på gata. Jeg håper på en glatt overgang hvor f.eks skolepengene blir betalt til foreldrene/eleven ett eller to år for å tilvenne folk til å gjøre ting selv. Man kan ikke kutte støtten til alle som trenger brukerstyrt assistanse over natta...
- Jeg er også redd for at DLF kanskje vil privatisere alle oljeinntekter og andre store forekomster av naturressurser. Vi kommer til å trenge de inntektene til å betale tilbake ting som gjeld, pensjon og overgang.
- Ateisme. De har ved flere anledninger sagt at religion ikke har noe med staten å gjøre. Dette kan jeg si meg enig i, men det å forby religiøse mennesker å delta i politikken er for drøyt.