Sitat av
c#mn
Mitt standpunkt i saken:
Hvis mannen innen rimelig tid, altså aborteringsgrensen så har han rett til å si fra seg farsrollen. Hvis kvinnen ønsker å beholde barnet er dette så opp til henne. Når det gjelder det økonomiske så står mannen ikke i noen rett økonomisk til å forsørge dette barnet ettersom han har valgt bort sin rolle innen rimelig tid. Et viktig punkt for meg her er også det at staten ikke skal gå inn med noen form for ekstra økonomisk støtte til mor, da hun selv har valgt å forsørge dette barnet på egenhånd.
Ja, fantastisk. Hvis en kvinne ikke vil/klarer å overvinne morsinstinktet og ta livet av fosteret i magen sin, så skal hun få være alenemamma uten barnebidrag, engangsstønad, barnetrygd og annen økonomisk støtte. Genialt. Ditt system for å straffe mor, vil gå utover barnet. Økonomisk støtte til mor er først og fremst for barnet sin skyld, ikke en belønning til mor for at hun valgte å forsørge barnet på egenhånd.
Sitat av
c#mn
Når det gjelder far sin rett her, så mener jeg at det motsatte gjelder. Mannen kan velge å beholde barnet. Dette vil så sees på som en ulempe for damen, men som det allerede er nevnt så skal man selv ta ansvaret for den sexen man har. Hvis mannen velger å beholde barnet, vil han måtte betale for det økonomiske tapet som kvinnen måtte lide mtp fravær fra jobb osv. Jeg setter ingen pris på kroppslig forfall, da kvinnen selv valgte å ha sex.
Du skriver altså selv at man skal ta ansvar for den sexen man har, men dette er jo såklart bare et argument du bruker mot kvinnen sin situasjon. Når du snakker om far og økonomisk ansvar, er visst dette glemt. Har du ubeskyttet sex så godtar du risikoen for graviditet og medfølgende økonomisk ansvar. En kan ikke ta for gitt at kvinnen skal gå gjennom en abort, som om det automatisk bør være null problem for henne.
I tillegg skal altså mannen på en annen side kunne tvinge kvinnen til å føde for ham, mot sin vilje? (Selvsagt mot en kompensasjon for fravær fra jobb, ellers hadde det jo vært for ille?) Ser du virkelig ikke at dette er galt?
Sitat av
bloodshotEyes
apocalypse: Det var visst litt verre enn det jeg trodde det var,
Det er også det psykiske aspektet.
http://www.aftenposten.no/meninger/d...e#.T71I1M2y3-0
- Ett av hovedfunnene var at ca. 20 prosent av kvinnene med provosert abort slet med psykiske ettervirkninger i dagliglivet så lenge som fem år etter aborten. Dette dreide seg om psykiske traumereaksjoner, spesielt det at kvinnene iherdig prøvde å unngå å tenke på, snakke om, eller føle noe i forbindelse med aborten.
Sitat av
bloodshotEyes
men i forhold til å betale 1 million kroner ser jeg fortatt på det som en bagatell.
Heldigvis er det ikke en éngangsutbetaling da. Når (hvis) jeg dør som en eldre mann har jeg sikkert brukt 1 million kroner på snus også..
Sist endret av Don Veto; 23. mai 2012 kl. 23:25.