Jeg forstår ikke folk som skal dømme andre folk uten å ha vært i deres sko. Når man er deprimert er ikke den rasjonelle tanken like synelig som blant "normale"

Jeg kom inn i en dyyp depresjon for et par mnd siden. tenk om det eneste du går rundt tenker på er hvor verdiløs du er, at du kommer til å være Otto venneløs resten av livet, at du aldri blir å finne en som elsker deg for den du er.
Det å føle at man siden man entret voksenverden har stagnert som menneske, samtidig som man ser venner(de få man fortsatt har kontakt med) tidligere venner og bekjente begynner å etablere seg.

Når man går rundt sånn med et selvbilde som er så lavt at du omtrent ser opp til flua på vinduet. Når man går rundt med så mange negative tanker over en lengre tid gjør det noe med en.
Folk som tilsynelatende lever "perfekte" liv, kan ikke begynne å forestille seg tankemønsteret til suicidale personer, og det er etter min mening latterlig at noen av dere setter dere opp som en moralens vokter og beskytter av andres liv, uten å ha noen forutsetninger for å vite hva som ligger bak et ønske om å ikke leve lenger.

Når det er sagt, jeg klarte ikke gjennomføre det, selv etter å ha brent et par broer underveis og vært veldig ruset i "gjerningsøyeblikket". Samvittighetskvaler ovenfor familie(som har hatt sitt å slite med oppigjennom) og no guts reddet meg.

Er for tiden innlagt, og har i denne lille perioden pratet mer med folk enn hva jeg har gjort de siste to årene. personalet er nå en ting, men det å møte andre som også har opplevd mye motgang skaper en fellesskapsfølelse.
Nesten alle jeg har møtt er åpne, grunnleggende intelligent, sår, og utrolig interessante å prate med. Jeg har også fått tilbake litt av det jeg ikke har hatt på lenge, nemlig en mestringsfølelse.

Jeg er nå ikke umiddelbart suicidal, har fortsatt en lang vei framfor meg men er forsiktig optimist på egne vegne. Jeg er verken stygg eller feit, noen kommer sannsyneligvis til å elske meg en dag.
De sosiale antennene er noe som kan vokse, og merker allerede at det er lettere å prate enn tidligere. Vi har alle kvaliteter andre verdsetter, det er bare ikke så lett å se det når man går rundt under sin egen lille tordensky.