Er ikke begrepet "spillegalskap" noe media som oftest bruker når det kommer til hasardspill (lykkespill)? Når det kommer til diverse lykkespill så er det jo en kjent sak at mennesker greier å ruinere seg og sine i en kombinasjon av overdrevent spill og uflaks. I den sammenheng føler jeg det ikke er belegg for å overføre det til andre som spiller data- og tv-spill kun for underholdningsverdien og ofte også det sosiale aspektet. At foreldre kan kalle barna sine "spillegale" er likevel ikke så unaturlig. Har nok blitt omtalt som det selv under oppveksten, men det skyldes sannsynligvis at "gaming" til nå har vært en aktivitet som dagens foreldre ikke er vant med i fra sin egen oppvekst. Går man lenger tilbake ble ungdom omtalt som satanister og lignende av de eldre, fordi de var tilhengere av visse band og artister. For ikke å snakke om hvor stigmatiserende selve ordet "galskap" er, og ABB-saken gjør ikke det noe bedre.

Men det skal sies at jo mer tid man bruker på spill (eller noe som helst annet), jo mindre tid bruker du på noe annet. Med andre ord så er det veldig relativt hvorvidt overdreven spilling har en negativ effekt på livet ditt eller ikke. Selv har jeg brukt majoriteten av fritiden min i ungdomstiden på datamaskinen, uten at det har hatt særlig negative konsekvenser for utdanning eller sosialt liv. Men hverdagen min ville nok sett drastisk annerledes ut om den tiden var brukt på noe annet, uten at jeg angrer på det.

Poenget mitt er at hva gjelder hvor mye tid du bruker på å spille, avhenger av dine egne prioriteringer. Når det er sagt så vil nok alle anbefale å sette utdanning og/eller jobb foran spilling, det samme gjelder ditt sosiale liv. Men du kjenner din egen livssituasjon best, så det er jo til sist dine valg (refererer til trådstarter her). Syns uansett at man kan droppe begrepet "spillegalskap", hvertfall i denne sammenhengen.