Problemet er ofte det skille som skapes mellom de som er for legalisering og de som er mot. Disse blir alltid satt opp mot hverandre og karikert. Slik bør det jo ikke være De aller fleste vil jo være enige i at det finnes gode argumenter for legalisering samtidig som det finnes gode argumenter mot legalisering. En person som skal ta sitt standpunkt veier disse argumentene mot hverandre og havner på en av sidene, men som oftest ganske nært opptil det andre standpunktet. Det er litt vanskelig å forklare så jeg bruker meg selv som eksempel.

Jeg er imot legalisering. Tror jeg. Kanskje.

Med andre ord. Dette er ikke noe jeg er veldig bastant på. Det er ikke sikkert jeg kommer til å ha det samme standpunktet om ett år. Eller om ti år. Det er det standpunktet jeg har havnet på i dag ut i fra de opplysningene jeg sitter på. Jeg er nok såpass lite sikker på om at jeg har rett at jeg kommer til å skifte mening den dagen nye opplysninger kommer frem. Jeg har bare så vidt havnet på den ene siden av saken.

Og så hvorfor jeg er imot legalisering:
Endel av de som prøver cannabis gjør det nok fordi de ønsker å gi litt faen. De er i opposisjon til foreldre, skole og samfunn. Ungdomstiden er en utfordrende tid hvor man skal finne seg selv og bryte opp mye av det avhengighetsforholdet man har til sine foreldre. Å røyke en rev en gang i blant gir dem muligheten til å rekke fingeren til det etablerte og føle seg fri og uavhengig. Jeg syns ikke det gjør så mye. Jeg syns det er bedre at de gjør det enn å drikke seg dritings og rase rundt på en blodtrimma moped med kjæresten bak. Cannabisbruk er, i mindre mengder, en relativt harmløs finger til det etablerte.

Legaliserer man derimot cannabis vil dette aspektet forsvinne. De som da ønsker å å være i opposisjon og gi fingeren til det etablerte ville måtte gjøre dette på andre måter. Kanskje de da bruker for eksempel amfetamin som sin kjemiske langefinger og plutselig er situasjonen annerledes.