De ønsker en ren laissez-faire-kapitalisme, altså ren markedsøkonomi hvor staten er begrenset til en nattvekterstat, som utelukkende skal beskjeftige seg med politi, rettsvesen og forsvar, og velferdsstaten finnes dermed ikke -- ingen skatter, avgifter, offentlig tjenester og så videre. Staten har alstå ingen innflydelse og makt over markedet, alt er drevet av private aktører.

Overgangen til kommunismen, slik det vanligvis blir ansett, krever en ekstremt sterk stat, proletariatets diktatur, for å hindre all oppblomstring av kapitalisme. Når dette trusselbildet er borte, kan samfunnet slakke på tøylene og forandre seg til det stats- og klasseløse samfunnet som kalles kommunismen.

At det ikke fungerte da, er ikke i seg selv et bevis på at det ikke kan fungere. For det første var Russland i en dårlig forfatning fra før av, og den internasjonale motstanden var stor. Når andre land har innslag av kapitalisme, som stadig prøver å påvirke i den retning, blir det vanskelig, da all kapitalisme må være borte fra systemet for at det skal fungere. Dessuten brukte Sovjetunionen enorme summer og ressurser på militærkappløpet med USA, og fikk lite til overs. Når det bestemmes, at så mye penger skal brukes på for eksempel stålproduksjon, er det ikke rart hungersnøden og livsvilkårene var dårlige for så mange.

Dessuten er det jo mange andre fremgangsmåter, målet i seg selv, kommunismen, har aldri vært prøvet ut og vi vet dermed ikke om det fungerer eller ikke.