Husker jeg LD når jeg var liten en gang (sikkert 8-10 år gammel). Ingen trudde meg, var veldig vanskelig å forklare, men jeg våknet i drømmen min. Var i en slags uthulet trestamme som lå på bakken, som hadde veldig mange ganger å gå i. Var ute å luftet hunden til farmor og farfar, da den forsvant. Ble redd, og lette etter den i gangene. Gikk en blindvei, og holdt på å falle ned et stup. Da våknet jeg og skjønte det var en drøm, av en eller annen grunn tok jeg dette ganske lett. Jeg bestemte meg for å gå ut av trestammen og fant et hus (litt som et WoW-hus). Det sto helt alene. Jeg hoppet opp på taket og løp litt rundt på bakken. Jeg ville ikke drømme lengre, og dunket hodet i en stein til jeg våknet.

En annen gang, sikkert 10-12 år gammel, hadde jeg lest en Donald-serie der de, veldig kort, ble bittesmå og klatret på skjegget til en i B-gjengen. I drømmen den natten var jeg på en kjempeklippe og klatret på spisser som stakk ut. Da kjente jeg meg nok igjen og skjønte at dette var en drøm. Det ble på en måte et mareritt, og jeg hadde ikke noe annen utvei en å hoppe utenfor stupet (husker ikke om det skjedde noe i mellomtiden), og våknet med følelsen av at jeg falt ned i sengen min.

Vil definitivt prøve ut dette nå, og skal starte med realitychecks og loggføring av drømmer. Har prøvd litt smålig før, men i fasen etter kroppen "sovner" har jeg alltid våknet av bråhøye, dritskumle lyder som skjærer i hjernen. Vil si det var som et tannlegeborr i hjernen, helt jævlig. Det har skjedd ca 6 ganger. De gangene har jeg vært redd for fasen, ettersom jeg leste om folk som har sett, i rommet sitt, lik svevende over seg som stirrer på dem , de kan ikke røre kroppen sin, og ansiktet kommer nærmere og nærmere. Må nok ikke tro at det skal skje noe skummelt, skal tenke at jeg synker behagelig ned i sengen. Kjempefin tråd, virkelig mye nytting informasjon Grix, tusen takk!