Avtale inngås.
Kunde ringer og vil ha utsettelse på produksjonen til november/desember. Vi godtar.
Kunde ringer og vil ha enda en utsettelse på produksjonen, til januar. Vi godtar.
Kunde ringer og vil ha utsettelse på betalingen til etter at produktet var levert (i avtalen står det at dette skulle betales 1 måned etter avtaleinngåelse). Vi godtar.
Kunde ringer en fjerde gang og ber om at de beholder muligheten til å benytte seg av tjenesten - med den gode prisen og alle de ekstra godene som fulgte med avtalen - når de selv ønsker det. De vil altså at prod-teamet vårt skal forberede en shoot i lokalene deres og stå klare for det, sette av tiden på kalenderen, for så å motta klarsignal på at kunden vil gjøre dette, når januar endelig kommer.

Det sier seg selv at vi ikke kan godta noe slikt.

Hadde dette dreid seg om en privatperson, så vil iallfall jeg si at helt andre regler eksisterer. Det skal tas ekstra hensyn til privatpersoner. Men dette er en bedrift, med markedsansvarlig. voksne mennesker. Da er vi ikke pålagt å kansellere noe som helst når en avtale er inngått, men likevel velger vi å endre på betalings- og produksjonsvilkårene for å blidgjøre kunden.

Og på tidspunktet hvor kunden slo seg vrang hadde allerede selger fått utbetalt sin lønn for salget, i tillegg til all den tid jeg personlig, over det siste halvåret, har brukt på å finne en løsning i saken. Så jeg synes ikke vi har overreagert når vi tar dette til forliksrådet