Du har rett.... Takker!

Jeg har bedt om å få det rettet opp.

Jeg vet jeg skal dø en dag, jeg godtar det og jeg er ikke sint for det.

Jeg elsker livet, nyter det i fulle drag, og ønsker å fortsette å nyte det så lenge som mulig.

Ser det ut som en motsetning? Jeg synes ikke "meg" og "liv" er det samme. "Jeg" er en bevissthet i en kropp som består av døde atomer og støv, og jeg kan tro at jeg betyr noe eller skaper noe, men jeg flytter bare på dødt materiale. "Liv" er noe som beveger seg helt av seg selv, utenfor meg og gjennom meg, som jeg kan observere, og som rekreerer seg selv. Dersom jeg lever livet gjennom egoet, så vil jeg hele tiden bli frustrert over meningsløsheten og jeg vil frykte døden, fordi egoet så veldig gjerne vil være viktigere enn alt og alle andre. Dersom jeg lever livet i takt med liv, så er jeg tilstede (mindfulness) og sanser verden i øyeblikket.

I tillegg til denne mentale biten, så føltes kroppen som om den var "renset" og nullstilt fysisk. Smaken av salt mat eller ferdigmat var grusom, virkelig grusom. Det samme med røyk. Smakte fælt. Jeg likte fersk salat, spinat, nøtter, yoghurt naturell, osv.