Du uthever persepsjon og det liker jeg å se, for diagnoser har jeg ingen tro på. Det kan hjelpe folk å se sin egen oppførsel, men å sette navn på én problematisk adferd, vil ikke gjøre mer enn at du blir besatt på én side av deg selv som er determinert som sykelig. Oftest er det som blir diagnostisert, resultatet av noe dypere som er den virkelige floka. Ikke alltid angst er et problem, altså.

Kognitiv terapi er noe som har hjulpet meg veldig og er også den eneste terapiformen jeg vet om som må gjøres på egenhånd. Uten mental hygiene er det i grunn det samme hva annet du gjør, for da vil du ikke komme noen vei. Selvfølgelig minst like viktig å lære seg til å få ting på avstand og der kan en øvet psykolog hjelpe stort.