Takk!

Nja, tror nok bad-trippen på slutten var ganske viktig. Den frykten som ble "realisert" under trippen - det å ha en psykisk "glitch" som gjør at jeg blir fanga i mitt eget hode - har jeg tenkt mye på og vært veldig spent på. Det er jo tross alt en risiko der, og jeg har selvsagt vært litt redd for at noe sånt skulle skje. Men nå har jeg vært gjennom det, kjent på den frykten, og vet nå at jeg kommer meg fint gjennom det, at det tar slutt etter hvert. Og den tryggheten ville jeg aldri hatt uten ubehagelighetene på slutten av turen

Så nei, jeg tror det vonde som kom på slutten var godt for meg og ganske så sentralt for tankegangen min etterpå!