Herz:

Har du noe råd å komme med til meg....

Jeg har slitt med sosial angst og depresjoner i 15 år.... jeg er veldig sterkt plaget av det og det ødelegger livet mitt. Det har vert så ille at jeg ikke har turt å snakke med noen noen om det før i år.! og jeg har gått og holdt problemene inni meg. Da jeg fant ut at Rivotril funket som bare det og jeg kunne være sosial uten å holde på å svime av pga angst så gikk det hardt utover lommeboken i 3 års tid. Det ble meget kostbart uten resept.
Jeg var under utredning for ME og leste på nettet at mange me pasienter hadde blitt kvitt muskelkrampene og søvnproblemene med å ta mindre doser rivotril. jeg merket jo også selv a muskelkrampene slapp taket.
Jeg spurte fastlegen min om jeg kunne få forsøke Rivotril som jeg hadde lest om på nettet. Men legen min reiste seg nesten i stolen og utbrøt -NEI, begynner du på de så har du et allvorlig problem (en ung lege)
Jeg reiste jo selvfølgelig ikke hjem med resept som jeg håpet. (Legen min vet ikke om missbruket, ei heller at jeg har brukt rusmidler i det hele tatt)

Men så kommer jeg til problemet mitt.... I januar klarte jeg endelig etter så mange år med angst å fortelle en sykolog om angsten og depresjonene mine. Jeg hadde gått 7 mnd uten å ta en eneste pille, på de 7mnd så vokste problemene mine som alldrig før. og de første ukene hadde jeg det direkte grusomt. For en mnd siden sprakk jeg og gikk til innkjøp av valium og et par rivotril fordi jeg hadde ligget våken i 4 dager med veldig angstannfall om natten. jeg måtte bare få sove og det klarte jeg ikke uten hjelp.

Er det noe preparat du ville anbefalt meg å snakke med sykologen min om? jeg har ikke fått utskrevet noen ting av sykologen ennå. men jeg har hatt angstannfall under første timen jeg hadde hos han etter jeg fortalte om angsten osv. problemet er at siden jeg fortalte om det så har jeg mistet kontakten med sykologen fordi de skulle ringe å gi meg en ny time avtale. Men nå tør jeg jo ikke ringe til dem eller å ta telefonen når den ringer. og angsten ble verre etter at jeg fortalte om den (jeg føler at nå som en vet om det så vet alle det, og jeg føler meg beglodd når jeg er ute. jeg klarer ikke slappe av og er/blir fryktelig sliten av å ha det sånn og gå å spenne meg og bekymre meg hele tiden.

Jeg tør ikke spørre sykologen eller legen min om et direkte medikament etter den episoden hos legen min. men jeg har prøvd alt av de "milde" varianter som som legen har skrevet ut til meg for å hjelpe til med søvnproblemet mitt. men alle de reseptene jeg har fått har vert fullstendig uten virkning både på å få sove og ei heller angst og depresjon.

bør jeg spørre sykologen om jeg kan få noe for å komme meg gjennom dagene, eller er det feil å spørre om? alle sier at man alldrig må spørre leger om noe spesifikke medikamenter, hvordan stiller du deg til det.... når man har plager over lengere tid så vil de fleste mennesker begynne å søke rundt på nettet etter løsninger. og man leser jo om ting og prøver å sette seg inn i det. Er det så fy fy for dere leger at en pasien kommer med ønsker om å prøve div medikamenter når ingen ting man har fått av legen har hjulpet.? blinker varsellampene når man får spesifikke ønsker? og hvorfor det egentlig. Om man har en bil med startvansker så vil man jo automatisk søke på nettet og prøve å finne en løsning på problemet. er mennesker plaget med ting så mener i allefall jeg det er naturlig at de fleste vil prøve å finne en løsning på det og undersøke litt på egenhånd. er det ikke bedre å snakke med pasientene å komme frem til andre alternaiver eller la pasienten forsøke og heller gi oppfølging underveis?
I stede for at pasienten går desperat ut av legekontoret og prøver å fikse problemet helt på egenhånd
sykologen sa bare at Vi skulle bli kvitt de problemene... men jeg vet at det ikke hjelper å snakke om det. og jeg har jobbet masse med det selv i 15 år. å nå sitter jeg jo her uten noen ny timeavtale og tør ikke kontakte sykologen engang nettop pga angst.

hadde vert interesant å høre hvordan Leger tenker ang slike problemstillinger.