Det tror jeg bare tvert ikke på. Følelser, tillitsbrudd, besvikelse, forræderi er en del av livet og vi trenes hele livet på å takle det. Det føles jævli der og da, og man kan sikkert grine rimelig mye.. men det er i bunn "bare" drama.

Selv bodde jeg i Russland en periode, og brukte mye tid på å løpe fra politiet på den tida.. hovedsaklig fordi de var livsfarlige da. En kamerat av meg ble dratt inn i en politibil og rundjult og tømt for verdisaker... og det var i det hele tatt normen, en hver befatning med politiet var en sikkerhetsrisiko for deg selv. Det interessante er at jeg utviklet en veldig sterk instiktiv usikkerhet mot politi flest på den tida, og ville snu bare jeg så dem.. selv hjemme i Norge. Irrasjonelt forsåvidt, men den satt godt i meg. Jeg kan ikke tenke meg hvordan jeg hadde klart å leve hvis jeg var dame, og fikk den usikkerheten mot menn flest.. og det er tror jeg er hverdagen mange av de verste voldtektsofferene har.. de går på gata og lurer på om hver eneste mann er en galning som plutselig skal rive av dem klærne og torturere dem... igjen.

Jeg synes faktisk det er respektløst å sammenligne tunge overfallsvoldtekter med tillitsbrudd fra venner.


Overtramp, ja. Grovt, nei.
[/quote]
Jeg godtar ikke sånt hvertfall. Jeg hadde nok ikke anmeldt gutten dersom han på fest prøvde litt ekstra hardt. Men jeg hadde nok latt han få vite at det ikke var ok. Jeg er såpass kjerring at jeg tilogmed hadde sladra til noen av se store, sterke kompisene mine (dersom de var på samme festen), om denne fyren. Dersom han ikke gav seg, selvsagt.[/quote]
Det virker veldig som om du er enig med meg her.

Overtramp ja. Grovt nok til at man politiannmelder straight away, nei.