Selv har jeg aldri hatt noe særlig nært forhold til noen religiøse personer, men har alltid hatt ett inntrykk av at de er kjedelig, snerpete og mangler evnen til å tenke fritt(Noe jeg setter veldig stor pris på å ha). Jeg, som er oppvokst med en far som fnyste hver gang jeg spurte om Jesus er det lett å bli ateist. Man stoler kanskje helst på de som står en nærmest fra oppveksten. Om jeg hadde religiøse foreldre hadde jeg vel kanskje følt en plikt til å bringe skikkene deres videre og oppdra mine barn likedan. Dessuten hører jeg personlig sjelden om folk som "plutselig" blir religiøse, bortsett fra narkomane og kriminelle som etter år i fengsel plutselig "finner Jesus" og klarer å riste av seg faenskapen. For meg er dette mennesker som åpenbart har ett svakt sinn og trenger høyere autoriterer i livet sitt for å ikke ende opp som sin egen fiende.

Jeg tror det er umulig å bare *ta ett oppgjør* med religion, det er mye mer til religion enn bare det å tro på gud.. Alle mennesker i alle sosiale lag har tradisjoner og skikker og det er jo nettopp det religion er for de fleste. heldigvis har vi kommet så langt, hvertfall her i norden!

Man skal jo ikke langt tilbake i tid før folk var overbevist om at det fantes tusser og troll rundt i de norske skoger -- etterhvert som bevisene uteblir må vel ting dabbe ut. Det er bare snakk om tid, veldig mye tid.


Føler det er på sin plass med to sitater jeg liker svært godt...

"A witty saying proves nothing"

"All men are born with a nose and 10 fingers, but no one was born with the knowledge of god"

-En svært klok mann. Justfuckinggoogleit