Nyanser, ja. Du prøver å presse saken ned i to båser for å rettferdiggjøre konklusjonen din, og gjør deg dermed blind for alt annet enn de to ytterpunktene. Det er fullt mulig å mene at et foster har en ukrenkelig verdi, men samtidig ikke være villig til å forsvare det på lik linje som et fullt utviklet menneske. Du kan mene at abort er drap, men være reflektert nok til å se de åpenbare forskjellene på abort, og et ordinært drap på et barn eller en voksen. Jeg er enig med deg i at en full sidestilling mellom de to reiser noen spørsmål, men jeg synes konklusjonen din er alt for kjapp og enkel. Det kan godt være forskjell på en ren prinsipiell sammenligning, og en mer praktisk vurdering.

I tillegg har Sneipen92 noen viktige poenger angående normer og holdninger i samfunnet, og hvordan man som motstander av disse normene skal få fram sine meninger og sitt verdigrunnlag. Er det egentlig hensiktsmessig å aksjonere ved å gjøre skadeverk på abortklinikker, eller bør man jobbe for å endre folks meninger og verdigrunnlag på andre måter?

For det record så er jeg personlig ikke abortmotstander, men jeg er heller ikke motstander av å ta liv i enhver sammenheng. Akkurat når et foster bør defineres som et selvstendig liv kan jeg ikke svare på, for det er åpenbart for meg at dette er en prosess som skjer over tid, og som ikke har noe definitivt endepunkt. Min definisjon av et selvstendig liv med verdier utover enkeltceller osv, baserer seg på den indre opplevelsen av å eksistere. Siden vi ikke vet mye om opplevelsen av det å være i fosterutvikling, så ser jeg ingen grunn til å konkludere bastant med hvorvidt man tar et liv eller ikke ved å utføre abort.