Du motsier deg selv. At den vitenskapelige metoden innebærer at hypotese skal være etterprøvbare stemmer i og for seg.. Vi sier at en hypotese skal være falsifiserbar. Det betyr at den skal være mulig å motbevise. Hypotesen "Gud finnes" er ikke falsifiserbar, fordi det ikke finnes noen bevis for at han ikke gjør det. Hypotesen "Gud finnes ikke", derimot, er falsifiserbar. Et eneste uomtvistelig bevis er alt som skal til. Dessverre for kristendommen står sistnevnte hypotese fortsatt. Se forøvrig hva jeg har uthevet.

1: Big Bang-teorien har sine problemer, den er langt fra perfekt. Men man har tonnevis med observasjoner som støtter opp under den. Den har blitt forsøkt forkastet mange ganger, men den står da fortsatt.

2: Kjemikalsk evolusjon (første gang jeg har hørt det bli kalt for det) står også støtt. Vi VET at fusjon vil skje ved høye nok temperaturer og trykk, og vi vet at denne prosessen er årsaken til at stjerner lyser. At supernovaer forekommer ganske ofte er heller ikke vits i å motsi.

Hvis du er uenig her, må du gjerne komme med en alternativ teori!

3: Hvis du er enig i det jeg har sagt så langt om supernovaer og fusjon, og samtidig tror på tyngdekraften, bør det være mulig å tenke seg frem til hvordan stjerner, og dermed solsystem med planeter og alt det innebærer oppstår. Uansett, denne teorien står også grunnstøtt. I geologien (som er et felt hele min studieretning hviler på) ser vi utallige bevis på at det vi antar om planeters dannelse stemmer. F.eks: Jordens omkrets er en anelse større rundt ekvator enn rundt polene. Hvorfor? Da jorden ble dannet, tok det lang tid før den kjølte seg ned, og svært varme materialer er semiflytende (heretter referert til som plastisk). Den fortsatt plastiske jordkloden spant rundt sin egen akse (som den fortsatt gjør), og sentrifugalkraften førte til at formen på jorden ble en anelse elliptisk. Alle som har lekt med sånne spinneting på en lekeplass vet hva som skjer når man spinner rundt: Man blir dratt vekk fra sentrum.

Logisk sett burde tyngdekraften være mindre ved ekvator enn ved polene, -og det er den. Men ikke så mye mindre som man kan anta utifra beregninger (tyngdekraften minsker med kvadratet av avstanden fra sentrum). Grunnen til dette er at den unge, plastiske jordkloden spant rundt sin egen akse, og alle som kjenner til oppdriftsprinsippet skjønner da at konsentrasjonen av tunge bergarter må bli større rundt ekvator, noe som fører til at massetettheten rundt rotasjonsplanets maksimum er større. Tada, - problemet er forklart.

4: http://en.wikipedia.org/wiki/Abiogenesis <-- Denne linken forklarer det godt.

5 og 6 er egentlig det samme, og har blitt observert hos bakterier og hos enkelte insektarter, og utover det har vel dette blitt tatt opp mange nok ganger i denne tråden. Det er ikke vits i å uttale seg ytterligere. Hvis du finner et kaninfossil sammen med et Tyrannosaurus Rex-fossil vil teorien falle i grus. Det er faktisk ikke mer som skal til. Jeg oppfordrer deg til å prøve, men vil anta du kommer til kort.

Det er helt åpenbart for meg at du ikke forstår hva vitenskap består i, og hva teorier faktisk er. En teori er "den beste foreløpig løsningen", og er alltid gjenstand for ettersyn og endring. Evolusjon er et faktum, evolusjonsteorien er den beste forklaringen vi har på hvordan evolusjon foregår, og hva som er drivkraften bak prosessen. Universets ekspansjon er et faktum (det observerer vi konstant), Big Bang-teorien er den beste forklaringen vi har på hvordan denne ekspansjonen startet. Tyngdekraften er et faktum, på lik linje med evolusjon og universets ekspansjon, og jeg tviler på at mange vil bestride tyngdekraften. Men her er kicker'n: Vi har ingen tilfredsstillende teori som forklarer tyngdekraften utover standardmodellen (som har sine problemer, for å si det mildt). Det vil si at vi forstår evolusjonsprosessen langt bedre enn tyngdekraften, men likevel ser jeg deg ikke argumentere for at epler av og til faller oppover.

Denne posten ble langt mindre velskrevet enn den kunne vært, men det har vært en lang dag, beklager det.