Sitat av
reklame
Jo, det er min grunn. For meg er mennesket ukrenkelig. For meg er et levende menneskefoster- et menneske.
Men eit fem veker gammalt foster kan på ingen måte kallast levande. Det har ikkje hjerne nok til å puste for eiga maskin, eller mogelegheit til å innta næring. Det er helde kunstig i live i livmora!
Sitat av
reklame
Jeg sier ikke det er unikt for mennesker heller. Jeg sier at det er der jeg setter grensa for liv til et foster.
Men kvifor akkurat der? Er ikkje, som provo poengterer, utviklinga av hjernebarken meir interessant? Eller det stadiet der fosteret er i stand til å leve utanfor livmora (20-30 uker)?
Sitat av
reklame
Fordi et menneske er et menneske. Og det som gjør oss spesielle er at vi er mennesker.
Det er ikkje eit argument. Det er ein tautologi.
Sitat av
reklame
Argumentasjonen min bunner i mitt livssyn og min måte å se livet og verden på. At mitt livssyn er preget av min religion, vil uansett i denne sammenheng bare være en fordel som gir dypere innsikt og kunnskaper i etikk og menneskeverd.
Kvifor er det fordel at livssynet ditt er prega av religion? Du godtar årtusengamle dogmer utan kritiske spørsmål? Er det ein fordel? Kvifor gir det auka kunnskap og djupare innsikt i etikk og menneskeverd? Det er non sequitur for å sei det mildt.
Sitat av
reklame
Uansett vil kvinner få tilbudet om angrepiller dersom de melder seg på legevakt\voldtektsmotakelse og bli fulgt opp de nærmeste ukene. Mulighetene for abort før min personlige grense for liv er satt, er rimelig stor.
Men det er ikkje gitt at dei vil oppdage det før det er gått fem veker. Fem veker er vel gjerne den tida da det går opp for ein del? Er ikkje det litt snaut? (Mensen omlag ein gong i månaden - pluss litt slingringsmonn for å oppdage at den er borte er fort 5-6 uker)
Sist endret av vidarlo; 7. januar 2012 kl. 15:06.