Sitat av
Saint123
Veldig interessant.
Du skriver at det dagene etter har vært lett og slutte med avhengigheter. Det er jo i og for seg positivt, men prøvde du før Ibogain inntaket og faktisk slutte med dette?
Avhengighetene ble brutt gjennom at
1. fysiske symptomer er borte
2. man forstår avhengighetene sine på en helt ny måte, og har ikke lyst til å falle tilbake i dem.
Avhengighetene jeg forsøkte å slutte med før Ibogain var:
- sigaretter (jeg har sluttet minst 20 ganger de siste årene, for å begynne igjen etter bare noen uker)
- kaffe (dette klarte jeg faktisk - i mai)
- PC som tidsfordriv (måten jeg gjorde dette på var å tvinge meg selv til å gjøre noe annet)
- depresjon/utbrenthet (ikke akkurat en avhengighet, men faktisk forbundet med at man lider av avhengighet sånn som jeg ser verden akkurat nå)
Alle forsøkene mine på å gi slipp på avhengigheter besto i å tvinge meg selv, og å være sterk mens jeg holdt meg unna.
Det som skjedde etter Ibogain er at jeg fikk en ny forståelse av meg selv og min rolle i verden, og jeg så nøyaktig hvordan avhengigheter er substitutter for liv, samt hvordan det å tvinge seg selv til å gjøre noe også er et substitutt for liv. Man skal bare leve. "It's effortless - when it happens it moves all by itself" var en av tingene jeg skrev ned i dagene som fulgte.
Ellers er avhengighet så mye mer enn bare sigaretter (eller dop for noen av dere). Jeg var også avhengig av å småsnakke med meg selv. På den måten opplevde jeg samtaler med andre, hendelser, osv i hodet før de hadde skjedd og uten at halvparten noengang skjedde. Dermed mistet jeg den spontane gleden ved å virkelig oppleve noe, samt at tiden min ble så kort, fordi jeg aldri fikk gjort alt jeg på den måten "planla" å føle/tenke/oppleve. Altså - både gleden og tiden ble borte. Hvis jeg gjorde noe, tvang jeg meg selv med viljestyrke, noe som gjorde meg relativt lite glad i å leve. Avhengighetene var måter å få pauser fra tvangs-livet jeg levde, men egentlig foret de bare et "tvangs-liv". Det er på den måten depresjonen/utbrentheten var forbundet med avhengighet.
I tillegg var de fysiske symptomene ved sigaretter nesten borte allerede da jeg våknet etter første fase 24 timer senere. Jeg leste et sted at man tror ibogain setter fart i forbrenningen, slik at man mye, mye raskere er (nesten) uten fysiske symptomer.
Med andre ord - jeg tror på dem som sier man kan bli kvitt alvorlige avhengigheter etter kun én behandling. Om jeg noen gang får en narkoman venn eller barn vet jeg hva jeg skal gjøre.
Hva med sermenoen din var det som gjorde at dette faktisk ble lettere.
Ingenting, egentlig. Jeg røykte siste sigaretten like før jeg tok ibogain, og hadde egentlig ikke noe forventninger. Det var forståelsen og det at de fysiske abstinensene ble borte som gjorde susen.
Nå forstår jeg det sånn at denne planten har uendelig mye med krefter og er veldig spennende, men hva er det som gjør at kroppen rett og slett ikke har lyst på det mer? Er det fysiske den bryter opp eller det psykiske du har lagt i en ting du er avhengig av. (Det sier jo seg selv)
Jeg tror det er begge deler, og det er veldig bevisst. Jeg føler ubehag ved tanken på å putte i meg noe som skader kroppen.
Kom forresten gjerne tilbake igjen om noen måneder og forklar hvordan det har påvirket deg da, ettersom det kanskje vil være mest forandringer istarten, eller hva tror du?
Enig.
Hvordan kom du forresten i kontakt med ibogain. Såvidt jeg har forstått er det bare noen få klinikikker som har behandlinger med dette stoffet, samt er det vel mulig og oppdrive hvor det opprinnelig kommer ifra.
Jeg brukte nesten et halvt år på å spore opp noen som kunne skaffe meg ibogain. Det var ikke så vanskelig som jeg trodde, men det tok tid å finne rett person som jeg stolte på. Ellers har jeg sett at det går an å kjøpe via internett, uten at jeg vet om det er bra kvalitet.