Jeg prøvde ca 50 mg MXE i dag (oralt, løst i vann), og jeg må si det er det rareste jeg har opplevd. Men jeg har veldig lite erfaring, da.

Jeg begynte å merke det etter 10 - 15 minutter, og etter en halvtime var jeg blitt veldig loka. Jeg satt å leste på et forum til å begynne med og følte meg veldig i ett med tråden jeg leste og folkene i den. Jeg merka at området av synsfeltet jeg klarte å konsentrere meg om skrumpet inn. Nå begynte jeg å skrive ned noen av tankene mine i et hefte, og jeg mistet ofte konsentrasjonen og havna i lange rekker, før jeg fant meg selv igjen. Det å skrive føltes veldig bølgende, og pennen virket tidvis langt unna. Det virka som om perspektivet mitt forandret seg hele tiden.

Ti minutter senere begynte alt å bli veldig dirrende og lyd virket veldig metallisk. Musikken hørtes anderledes ut en hva den pleier å gjøre. Nå begynte virkelig ting å skje inni hodet mitt, og tiden sakket veldig ned. Nå begynte jeg etter hvert å tenke at jeg gjerne skulle vært med noen andre. Skrev "Kanskje dette er noe som passer best med folk. Alene er ikke alt like..." men jeg klarte ikke fullføre setningen, eller sette ord på følelsen.

Jeg prøvde å legge meg litt på sofaen. Jeg hadde veldig mange tanker, og innimellom føltes det som om jeg dykket dypt inn i hodet. Men når jeg gjorde det havnet jeg i minecraft inne i hodet mitt. Jeg så masse blokker rundt meg, og svevde gjennom huler og landskap. Innimellom var jeg en zombie, og innimellom en creeper. Jeg forsto hvordan de hadde det, selv om jeg ikke husker det nå lenger. Det føltes som om jeg reorganiserte hvordan hjernen min var satt sammen, og jeg kunne "høre"/"føle" slagene av slegga som gjorde det.

Når jeg åpnet øynene og beveget meg kunne jeg komme til meg selv igjen. Personligheten min føltes litt flimsy, og ofte sa jeg til meg selv "Jeg er <navnet mitt>". Jeg fikk en annen opplevelse av hva det betydde.

Koordinasjonen min var veldig påvirket, nesten som om jeg var stupfull. Skriften min blir her større og vanskeligere å lese. Enkelte bokstaver, spesielt "m", ble veldig rare å skrive. Men når jeg beveget meg var jeg mye mer til stedet enn jeg ville vært om jeg var så full som bevegelsesmønsteret mitt skulle tilsi. Når jeg gikk på do, så så ansiktet mitt anderledes ut i speilet. Jeg kjente det på en måte ikke helt igjen.

Etter hvert begynte musikken å bli kjip. Jeg prøvde flere forskjellige sanger og band, men ingenting hørtes fint ut. Det var nesten som om jeg levde sangene, og de føltes triste alle sammen, selv de som føles glade normalt. Jeg hadde veldig lyst på noe "fint", og prøve å google det. Men jeg var ikke helt til stedet mentalt, og når du skriver ordet "fint" inn i google og ikke noe mer, så er det ikke så mye interessant som kommer opp hverken av lenker eller bilder.

En time og et kvarter etter at jeg hadde tatt det, begynte alt å bli veldig meta. Jeg tenkte en del på denne XKCD stripen. Som jeg skrev, "Alt er inni noe inni noe inni noe. Om jeg skjønner?". Jeg hadde også veldig Déjà vu så jeg lurte på om jeg gjorde det samme to, tre ganger eller var synsk. Jeg tenkte at alt var rekursivt, og så for meg en lang rekke av ting som førte til ting og seg selv samtidig. Det kan ikke forklares.

Etter to og en halv time begynte jeg å lure på hva jeg ønsket å oppnå. Jeg tenkte på "godhet og gladhet". En stund føltes det som om ordene bare rant ut av meg og ned på papiret, men jeg skrev bare 9 linjer. Jeg lurte på om det jeg følte og smakte var ekte.

Etter dette lå jeg bare på sofaen og tenkte. Omtrent 4 timer etter jeg hadde tatt det begynte jeg å føle meg forholdsvis normal igjen, om enn litt spaca. Nå begynte jeg også å føle meg litt kvalm. 5 timer etter jeg hadde tatt det snakka jeg med en kar, som syntes jeg virka litt rar. Etter det sovna jeg, og når jeg vokna (10 timer etter jeg hadde tatt det) snakka jeg med foreldra mine. Da følte jeg meg helt normal, og de merka ikke noe forskjellig.

Under trippen merka jeg ikke noe eufori, men det var heller ikke veldig ubehagelig. Bare akkurat når musikken virka veldig metallisk, dirrende og skurrende var det ubehagelig, og da forsvant jeg litt inn i meg selv og ønsket noen skulle "ta vare på meg", ellers var det ok. Men nå skjønner jeg mer hvorfor alle sier det er så vanskelig å skrive trip reports... for det du opplever og dimensjonen i tankerekkene kan ikke egentlig beskrives med ord.