Det sykeste var når meg og to kompiser var på tur med 2 avaterer innabords hver. Vi var ved et lite speilblankt tjern i skogen og satt på et stupebrett over vannet. Jeg lente hodet mitt bakover(over kanten på stupebrettet), og så refleksjonen av skogen rundt og himmelen samtidig med at jeg så den virkelige skogen og himmelen. Det var som å se ut i evigheten mens alle bladene, barnålene og grene på treet morfet og fraktaliserte(?) ser og skyene gjorde det samme. Det var ganske vilt. Kanskje det vakreste synet jeg har sett.
Et gedigent naturlig speil!