Skulle ta nattbuss til Oslo en gang sammen med en venninne. Der var ingen ledige seter vedsiden av hverandre, så vi spurte en gutt og ei jente i 20-åra om de kunne sette seg sammen så vi fikk sitte ilag. Gutten ga ikke noe særlig uttrykk, mens jenta rulla med øynene. Kjente jeg ble litt irritert, for begge måtte i begge tilfeller sitte med en ukjent person.

Har også gått på skole i en annen kommune i to år, der jeg måtte ta buss i 15 minutter hver vei, hver dag. Når jeg noen dager tok en tidligere buss hjem, prøvde jeg alltid å sette meg sammen med honnører om bussen var full. De er alltid så utadvente og begynner å snakke med deg med engang du setter deg ned. Synes det er utrolig koslig!