Sitat av
Kråkelefse
Igjen blander du sammen begrepene sannsynlighet og sannhet, og du blander sammen en adaptiv virkelighetstilnærming med en objektiv virkelighetstilnærming.
Nei, jeg blander ikke sammen begrepene "sannsynlighet" og "sannhet". Hvor har du det fra? Fordi jeg poengterer at man fra tilstrekkelig mange og gode målinger kan konkludere med hva som sannsynligvis er sant?
Sitat av
Kråkelefse
En adaptiv tilnærming innebærer at man oppfører seg som om empiri gir oss sannheter, fordi det er dette vi opplever at funker.
En objektiv tilnærming betyr at man går ut i fra at det vi opplever at funker, er objektivt. Noe som er et logisk hopp.
Det er kun et logisk hopp fordi du ikke har fylt ut argumentasjonen som ligger mellom disse påstandene, og det er vel mer et lite stuss enn et helt hopp. En objektiv virkelighet er det som eksisterer utenfor sinnet, og som ikke er avhengig av et sinn for å eksistere. Jo grundigere vi kan fastslå at empirien konvergerer mot et punkt uavhengig av hvilket sinn som foretar målingen, desto sikrere kan vi være når vi konkluderer med at empirien antyder en del av en virkelighet som er felles for alle og ikke avhenger av sinn for å eksistere – altså en del av en objektiv virkelighet.
Sitat av
Kråkelefse
Dette var ikke min mening å hevde.
Da har du formulert deg rimelig klønete i så fall, når du sier '
Jeg er faktisk av den oppfatning at selve begrepet "virkelighetsnær" er meningsløst, fordi det ikke finnes en objektiv virkelighet.'
Sitat av
Kråkelefse
Min mening var at når ingen har sett den objektive virkelighet, og det heller ikke finnes bevis, så finnes det ikke noe grunnlag for å hevde at den finnes.
Her ser det ut til at du blander sammen
absolutt bevis og
bevismateriale –
proof og
evidence på engelsk. Det er nok umulig å bevise absolutt at det finnes en objektiv virkelighet, men all omfattende, konsekvent empiri er bevismateriale for at dette er tilfelle. Med andre ord er det i høyeste grad et grunnlag for å hevde at det finnes en objektiv virkelighet.
Sitat av
Kråkelefse
Ja, dette er sannsynlig fordi det er åpenlyst at noen hallusinasjoner er mer adaptive enn andre, og det er i seg selv adaptivt at alle har lignende hallusinasjoner. Akkurat som at det er adaptivt at alle har de samme sosiale normene. Men adaptivt er ikke bevis for objektivt.
Adaptivt er et annet ord for tilpassende. Hvordan kan det være en bedre tilpasning at vi er enige i samtlige av resultatene av 200 myntkast enn at vi er uenige? Hva skal denne adapsjonen være gunstig for, om ikke konsekvensene av en ytre, objektiv virkelighet? Hvilke midler skjer den kollektive tilpasningen gjennom, og hva eksisterer sinnene i, om ikke en objektiv virkelighet?
Kort sagt, å likestille et velbegrunnet og velfundert utgangspunkt i at det eksisterer en objektiv virkelighet med et på samtlige måter sviktende utgangspunkt i at det finnes spøkelser er ikke annet enn det reneste tullball.