Stadig ser jeg påstander om at det å kverke seg selv er egoistisk og dumt, ja det er ikke måte på hvor uansvarlig og ondskapsfullt slikt er. Trenger man i det hele tatt noe så patetisk som en god unnskyldning for at andre skal ha forståelse og medfølelse for en som tar livet sitt? Har en person tatt steget fra kun selvmordstanker, til det å virkelig planlegge og fullføre handlingen, da er det meget sannsynlig at personen er i en ekstremt depressiv tilstand og har et håpløst syn på fremtiden i sin virkelighet uansett. Man kan nærmest se på det som å gå inn i en blindvei eller en felle i sitt eget hode. Selvsagt er det forferdelig for alle rundt, og jeg skjønner jo at man kan bli sint fordi personen valgte å forsvinne fra all som var glad i han/hun. Men å kalle personen for egoistisk og lignende er jo å vise svært lite respekt for avdøde. For folk som har levd et temmelig godt liv uten de verste bekymringene, kan det nok føles ganske "uforståelig" at enkelte velger å gjøre noe slikt.