En prinsippsak er at loven er lik for alle, men slik er det vel ikke uansett ettersom det er mennesker som dømmer og alle situasjoner er forskjellige? Men jeg er enig der, altså i prinsippet.

Men tenker man litt lengre, så er dette en gylden mulighet for å bruke situasjonen, slik at heller ikke andre trenger å oppleve det samme, for det er direkte urettferdig. Disse pengene, hvertfall i den ene saken han er siktet for, har aldri vært i landet. Det er penger som er tjent i utlandet og pengene ligger i utlandet, hvorfor skal staten ha noen som helst rett på disse?

Og det andre er at han ikke bare skal tilbakebetale det han har unndratt, men han skal betale straffeskatt OG han skal sone 2 år i fengsel! I fengsel hvor mennesker som er til fare for andre burde sitte! Hence tap av frihet og omgang med andre.

Dette er en sak som alle burde heie på, for om dette går til høyesterett og han vinner, så vil heller ikke du i fremtiden måtte straffes for en lignende sak som er så urettferdig som den kan få blitt. Derfor er det litt ironisk at folk hevder at han burde dømmes kun på det grunnlaget at du selv ville blitt dømt, men han er jo nå din egen utgangsbilett, vinner han vinner du. Da gjelder ikke lengre argumentet.